Kaare Granå som til daglig arbeider ved G4S (tidligere Falken)i Kristiansand søkte permisjon fra jobben i tre og en halv måned for å gå strekningen Lindesnes- Nordkapp vinteren 2006. I denne artikkelen forteller han adrenaline.no sine lesere en kortversjon av turen!

Tekst og foto: Kåre Granås

”Jeg startet fra Lindesnes fredag 6. januar 2006 og ankom Nordkapplatået 90 døgn senere etter å ha tilbakelagt 2782 km gjennom Norge, Sverige og Finland. Ruten nordover gikk fra Lindesnes gjennom Setesdalsfjellene, over Hardangervidda, gjennom Skarvheimen, over Filefjell, gjennom Jotunheimen, via Folldal, Kvikne, over Gauldalsvidda, vest for Sylane, gjennom Børgefjell til Hattfjelldal, via Sulitjelma, gjennom de svenske nasjonalparkene i Lappland, indre Troms, finsk Lappland, Finnmarksvidda via Porsangerfjord og ut til Nordkapp. Mange av strekningene vil jeg ikke nøle med å kalle ”Alaska light”…

Målet med turen var å få anledning til å oppleve vinterfjellet i noe av Skandinavias mest storslagne naturområder. Gleden over de fine naturopplevelsene var den sterkeste drivkraften og hvor det å være underveis var det viktige- veien var målet.

Det rette tidspunktet for å ta en slik avgjørelse kommer aldri av seg selv. Mulighetene må man skape selv ved å invistere i tid og budsjett samt ta fri fra jobben og gi avkall på lønnet arbeide i noen måneder. Det er utrolig viktig å kunne tenke positivt og på hyggelige ting samt å være flink til å fantasere i eget hode når jeg går slik alene i ødemarken. På deler av turen hadde jeg imidlertid med meg noen tidligere kollegaer som fant det spennende å gå enkelte etapper av turen.

Da jeg la ut på turen var det med respekt for naturen og med en blanding av spenning, frykt og søken etter opplevelser. Jeg gikk gjennom turen mange ganger på forhånd med tanke på ulike krisescenarier. Det ga meg en trygghetsfølelse og økte selvsikkerheten på at jeg kunne mestre farlige situasjoner underveis. Det var viktig å holde fokus på ”der og da” og ha en sterk indre motivasjon. Jeg levde i konstant usikkerhet og var klar over at jeg ble satt på prøve i forhold til egen fysisk- og psykisk styrke hele tiden.

Jeg valgte å starte sørfra av flere grunner; -Blant annet ga det lengre og lysere dager allerede fra starten av - naturopplevelsene ble bedre ved å ha solen inn bakfra og fra siden, og vinden var i stor grad i ryggen. Min erfaring fra tidligere var at pulk letter børen men sinker fremdriften, noe som resulterte i at jeg gikk bare med ryggsekk. Jeg valgte å gå uten telt og dermed ble sekken lettere. Jeg overnattet derfor som regel innomhus i Turistforeningens hytter, Statskog- og fjellstyrenes sin hytter, Statens – og private fjellstuer, utleiehytter, vandrehjem, campingplasser samt tilfeldige åpne hytter, buer og gammer. Jeg hadde med vindsekk for tilfelle av nødbivuakkering. For å lette børen hadde jeg via Postverket på forhånd lagt ut 12 depoter med kart, litt proviant, skismøring og andre forbruksartikler.

For å kunne gjennomføre en slik tur kreves det at den fysiske formen er god med hensyn til kondisjon og styrke fra starten av selv om jeg virkelig trente ganske hardt hver eneste dag….
Været og føreforholdene var mange ganger en virkelig utfordring. Jeg hadde utrolig mange dager med dårlig vær i Sør- Norge med sludd, regn, yr, tjukk tåke og kraftig vind, noen ganger så kraftig vind at jeg ble blåst over ende. Det var fra både lite- og ingen sne til alt for mye sne. I Nordland, Troms, Finnmark og svensk- og finsk Lappland var være det stikk motsatte av i Sør- Norge. Der var det blå himmel og sol kontinuerlig i vel en og en halv måned avbrutt av noen få dager med overskyet vær og litt sne. Temperaturen var imidlertid til tider ganske ekstrem, slik som i Nordland hvor den lå på mellom minus 25 til 36 grader i 8- 10 dager. I svensk Lappland var det ofte ned på minus 30 grader ikke ulikt Finnmark hvor det også enkelte ganger var ned mot 30- tallet. Dagsmarsjene var fra 6 til 14 timer, ofte med start og ankomst i mørke. Kart og kompass samt GPS var nødvendige hjelpemidler. Kontakten med familie, venner mfl ble holdt ved like ved bruk av mobiltelefon der hvor det dekningsmessig var mulig. Det viste seg fort at der hvor det ikke var taledekning var det av og til dekning med tekstmeldinger. Det var betryggende, ikke minst for familien at jeg bar med meg en nødpeilesender til bruk ved eventuelle alvorlige episoder.

En vanlig dag startet med ”revelje” klokken 0500, fyring i hytta om det var nødvendig, værmelding 0545, risgrøt eller havregrøt til frokost. Avmarsj og de første stavtak rundt klokken 0700. Gående lunsj underveis på grunn av dårlig- eller hardt vær eller fordi det var for kaldt å stoppe opp. Ankomst overnatting mellom ca 1500 og 2100 (hvis ikke ventet en natt i vindsekken.) med derpå følgende kjapp rekognosering av starten på neste dags trase, tørking av klær og middag i form av frysetørret mat. Aldri noen problemer med å sovne……

Hjemturen gikk med Hurtigruta fra Honningsvåg og fly fra Evenes til Oslo og deretter buss til Kristiansand. Et ufrivillig opphold på Evenes flyplass måtte jeg vel regne med pågrunn av flystreiken. Selv om det har vært mange harde påkjenninger har jeg ikke hatt et eneste uhell og ikke et gnagsår på turen. Jeg møtte utrolig mange hyggelige og hjelpsomme mennesker underveis. Litt skuffet er jeg vel over hvor lite vilt jeg egentlig observerte. Jeg traff imidlertid en del elg, reinsdyr, rev og hare og så en mengde med ryper. Gaupe- og jervespor var det en del av. Den mest spesielle opplevelsen var nok nærkontakten med fjellreven i Skarvheimen som lot seg mate rett fra hånda. Turistforeningene i Norge, Sverige og Finland er en kjempeflott organisasjon men litt skuffende er det å oppleve at hyttene i Nord- Norge fortsatt er uten mat for salg. En flott tur som jeg ikke ville gjøre om igjen uten godværsgaranti !

Oppsummering og litt statistikk:
Turens høyeste punkt : 1628 meter rett før Bjordalsbu i Skarvheimen
Kaldeste dag : Virvasshytta i Nordland – 36 grader
Varmeste dag : Viermahytta, syd for Børgefjell i Nord- Trøndelag + 5 grader
Største snefall : 40 cm nysne i løpet av en natt på Hardangervidda
Antall beregnede stavtak : 2.782.000
Ullundertøy og andre klesplagg av ull er eneste løsning på en slik tur. Ytterplagg av moderne rådyre tekstiler duger ikke ved temperaturer under ca minus 4-6 grader. Da er vadmelbukser tingen og på overkroppen er en bomullsanorakk å foretrekke selv om den også rimer på innsiden i ekstrem kulde. Da irriterer jeg meg i alle fall ikke over å ha betalt tusenvis av kroner for en jakke som ikke fungerer”.

En flott tur som jeg ikke ville gjøre om igjen uten godværsgaranti !

Et mål er nådd
En drøm er oppfylt
Et eventyr er slutt

Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 25.4.2006

Til salgs etter turen:

• alle kartene i 1:50000 for mitt trasevalg
• 5 planleggingskart
• prosjektet med rutevalg, pakningsplan, måltider, tiltaksliste ved etterlysing og en kartbladoversikt

Alt for kr 6.000.-
Fullpris bare for kartene er ca kr 11.000.

Jeg selger også en ny nødpeilesender som har ligget i sekken på vei nordover i 3 1/2 måned. Senderen er av typen Jotron 45 S 121.5/ 406 MHZ. Vekt 0.7 kg. Nypris kr 4.800.- Selges for kr 3.800.-

Interesserte kan kontakte Kåre Granå på hans e-post: kaagrana@gmail.com

adrenaline.no takker Kåre for at vi fikk lov til å legge ut en kortversjon av turen hans! Vi håper den kan være til inspirasjon for mange!