Skitur Det er skiføre for fjerde helg på rad her i Kristiansand, og når sola skinner er det ut på ski. Noe annet ville nesten være blasfemi. 25 minutter nord for byen er det et flott skiterreng, med to rundløyper på ca 12 km. De går innom Nasbøvarden og Moseidvarden. Dette er to høydepunkter på litt over 300 meter. Av Lars
Nysnøen ligger fremdeles i en del trær, og det er massevis av flotte stemninger der jeg suser avgårde i nye spor mot Nasbøvarden. Tar ett panorama på veien opp, og er heldig med tidspunktet. Får nemlig med meg en skiløper helt til høyre i bildet! På toppen prøver jeg meg på en panorama helt rundt. Det går sjelden bra med håndholdt kamera, men denne gangen blir det ikke verst! Får skikkelig overlapp også - Nasbøvarden både begynner og avslutter bildet. Kul effekt! Sporene ble kjørt opp i går kveld, så det går rasende fort ned til parkeringsplassen. Her blir det litt sjokolade og varm drikke, før jeg legger ut på sløyfe nummer to - opp til Moseidvarden. Bruker nå god tid, og tar massevis av bilder. En del av disse (og panoramaene) finner du i galleriet i høyre spalte. Jeg har aldri gått den lange sløyfa her før, og er overrasket over hvor bratt opp det er bak Moseidvarden. Jammen bra jeg går riktige veien, her hadde det nemlig ikke vært spesielt morsomt å stå ned... I alle fall ikke med sånne syltynne racerplanker...
På veien nedover tar jeg en liten rast. Der får jeg vite at noen venner har fått en liten gutt, så det er andre som har en stor dag i dag også. Jeg tar noen makrobilder av noen furu-legger, og er veldig fornøyd. Denne dagen er helt paradisisk. På vei ned tar jeg noen bilder av høyspentledningene, og bringes med ett tilbake fra paradis. Det er ganske rart hvordan ting endrer seg. Etter krigen mente man at både demninger og høyspentlinjer var estetisk vakre, slik er det jo ikke i dag. Ser i siste Fjell & Vidde at miljøvernministeren prøver seg med det samme når det gjelder vindmøller. Mon tro hva vi vil si om 50 år hvis disse spretter opp overalt. Kanskje litt refleksjon rundt om "nok er nok" kunne gjort seg på elektrisitetens område også? Hvorfor må alt vokse inn i himmelen? Men, jeg legger mastene bak meg. De skal ikke få ødelegge. Blå himmmel og hvit snø masserer sjelen på min videre ferd ned mot parkeringsplassen. Jeg er glad og oppladet!
|
Galleri
1 Galleri 2 |