Egenferd
Fra Bø til Kragerø
Planlegg en vandretur fra Bø til Stavdal, og derfra videre i kano til Kragerø. Dette var oppdraget for egenferden på Nordisk friluftsliv i Bø denne høsten. Vi hadde 9 dager på oss, og i utgangspunktet virket dette som svært god tid. Men, mye kan skje underveis, og ofte gjør det det! Her følger noen kjappe stikkord fra turen, over 100 bilder, og litt faktastoff.
Av Lars
Turen gikk av stabelen fra tirsdag 15. oktober 08.30 - 23. oktober 13.00.
Tirsdag
Vi startet ut fra Gullbring ved Høskolen i Telemark avd. Bø
klokken halv ni. Ferden gikk mot Breisås, og resten av gruppa. Oppover
i Breisås gikk vi i et kaldt oktobervær. Snøfillene
kom innimellom på besøk, men det var ingenting som la seg.
Stoppene ble derfor få og korte. Temperaturen gjorde seg best til
å gå i…
Det er masse
stier i Breisås, og det var ikke alltid like enkelt med M711-kartet.
Vi hadde fjuska litt, og hadde med et lokalt O-kart i tillegg. Da gikk
alt så mye enklere… Dermed bød det ikke på særlige
problemer å komme frem til Griseryggen (438 moh).
Så gikk sørøst i terrenget på kompasskurs. Målet var terrengformasjonen som skjærer inn mellom Griseryggen og Einlifjellet. Her går det sti (på O-kartet), og vi tok ut kompasskurs der strømlinja passerer stien. Det gikk greit nok, men var rimelig bratt siste kneika ned mot stien. En mer østlig linje fra Griseryggen anbefales!
Herfra fulgte vi stien sør-sørøst til Gangsjå. Vi endte opp med en leirplass rett sør for vannet, litt opp fra stien. Da teltene var på plass og bålet varmet, disket Eli-Ann opp med elgkjøtt. Sånt kan vi leve med! Etter evaluering av dagen rundt bålet, og en nattahistorie – gikk vi tidlig til sengs. Nå var vi underveis!
Onsdag
Står opp
07.30, og er av gårde til 09. Dette er eneste dagen vi ikke fyrer
bål til frokost, derfor gikk det fort – og var kaldt! Stien
ned til vei og bebyggelse går fort, og nå blir det mye veier…
Passerer Vrangfoss, og spiser lunsj er. Her tok undertegnede også
mange flotte bilder –
virkelig en kulturperle!
Så går vi 7,5 km rett sørover nesten. Mesteparten er på vei, og det begynner å bli ganske slitsomt. I dagboka står det at ”sekken var til tider tung”. Mye av dagen går med til orientering, og kartdiskusjoner. Vi bestemmer oss for å finne overnattingssted halv fem, men klokka er halv 6 før vi finner et sted i skogen nord for Venomvann. Fremdeles er det to kilometer igjen til dit vi EGENTLIG skulle i dag.
Bålet brenner flott denne kvelden 15-20 meter fra vannet. Vi har flott måne, men heller ikke denne kvelden blir spesielt sen…
Torsdag
Frokost ved bål er mye koseligere enn uten, men vi er likevel klare
til litt over 09. Vi kommer oss raskt ut på vei, og følger
denne sørøstover. Først litt sørøst
for Stuverud starter vi kompassgang. Tar ut kurs fra hytta og mot Eikelifjellet.
Dette viser seg nok en gang å bli en bratt affære. Dessuten
var det svært tett skog, og vi sendte stadig en frem som vi tok
ut kurs mot. Lærerikt, men tok utrolig lang tid.
Vel nede ved Lundstul bestemmer vi oss derfor kjapt for å ta strake veien, i stedet for å gå østover. Alle vil gjerne ha en litt tidligere kveld. Nede ved Holmen begynner vi å se etter leir, og får tilbud om å sove sammen med hesten på et jorde… Ikke særlig aktuelt, og vi stuper inn i tett krattskog sør for vann 62 (det midterste). Etter en god stund finner vi leirplass, og snart brenner bålet liflig.
Vi begynner å bli gode på middag og bållaging. I dag står tørket kjøttdeig på programmet. Vi har glemt å legge den i vann, men etter 15 minutter koking smaker den som kjøtt. Kult! Denne kvelden sitter vi oppe helt til 22 – og det er seneste kvelden hittil!
Fredag
Sov litt lenger
denne dagen, da vi skulle hente kanoene klokken 11 i Stavdal. Det er ikke
mer enn 2 km fra leirplassen. Her møter vi også de andre
gruppene.
Fredrik kommer rimelig presis, og vi legger av gårde så fort som mulig. Vi har en LANG dag foran oss. Denne dagen visste vi skulle bli lang – de dagene vi har gjort unna trodde vi skulle bli korte…
Vi padler ut til Sandfjorden, og sørover på Kilevann. Deretter rett vest-nordvest til Frønes. Her er det skikkelig trang og vilt. Minner litt om ”Brødrenen Dal”.
Så
begynner bæringene… Helt ned til Arnebu. På veien treffer
vi to jegere i bil. De sier: ”Hva gjør dere her?” Vi
må jo ærlig innrømme at det har vi også lurt
på, men forklarer at vi går på skole og skal padle til
Kragerø. Så kommer gullkornet: ”Hvem har gitt dere
lov til det?”. Vi mumler noe om Friluftsloven av 1957, utmark osv.
Det mildner tonen litt, og de blir ganske medgjørlige når
de skjønner at vi ikke skal være på samme sted til
samme tid… Heldigvis…
Veien blir dårligere og dårligere, og siste stykket går over et bratt hogstfelt. Vi bærer som gale, og får det unnagjort. Utrolig at ingen ødela seg her. Men, alle kom ned til Kallestadvannet i god behold. Følger dette sørøst, og slår leir litt før Bjorstrand. Mye gjørme i strandkanten, da vannet er tappet ut.
Lørdag
Vi er klare til
09, og padler bort Gjerdsfjorden, og sørvest mot Majer i et utrolig
flott lys (se bildet). Går opp før Majer, og triller rundt.
Kupert! Bare flaks hindrer ulykke under bæring. Padler over Håvannet
og Lysetjern, og bærer over til Sandneslangen. Vi er usikre på
bæring ned til Bosmangen, men tar lokalbefolkningen til hjelp. Det
fører til at vi nesten kan trille helt ned ved Bosmangen gård.
Sola skinner fra skyfri himmel, men timene går fort. Vi padler i t-skjorte sørover på Bosmangen, men så kommer vi inn i skygge og alle klærne er raskt på. Bortover Sandneskilen til Nedre Tokke blir det kaldere og kaldere. Her benytter vi sjansen til å måle hastighet med GPS. Det viser seg at en kano på helt stille vann fint går i over 5 km/t! Dette var overraskende fort!
I Nedre Tokke
går vi sørover. Dagens mål var egentlig Hestøya,
men folk er slitne og kalde. Derfor legger vi til i bukta sør på
Hamnøya. Det er utrolig mye gjørme – vannet er 4 meter
lavere enn normalt. Kalde, og grisemøkkete, finner vi en leirplass
midt på øya, rett ved et jorde.
Det er en sliten gjeng som sitter rundt bålet, og hviledag på søndag blir bestemt. Alle får gjøre hva de vil frem til kl. 13. Vi orker ikke å stresse for å nå oppsamligspunkt A – dette skal jo i utgangspunktet ikke være noen militær greie heller. Vi sier til oss selv at her må det kvalitative gå foran det kvantitative!
Overnatting skjer under åpen himmel denne natta – og da kom høstens første snø!
Søndag
Merkelig å våkne med snø rundt soveposen. Skjønte
det var noe på gang i natt, men trodde det regnet. Dro bare igjen
glidelåsen i overtrekket til soveposen, og la meg over til siden.
Det er utrolig flott og lyst med 10 cm snø på trærne.
Vi ligger til 09, og på slutten begynner snøen å falle
fra trærne. Da kommer nemlig solen til…
En rolig frokost etterfølges av et par timers vandring alene rundt på Hamnøya. Jeg går så langt nordvest det er mulig å komme. Sitter under ei diger bjørk i sola, og ser utover kulturlandskapet. Utrolig flotte timer.
På ettermiddagen
samlet vi oss til teori i strandkanten. Solen varmet godt, og det var
over 20 grader på svabergene. Av teoriinnslagene kan nevnes bruk
av GPS, og måling av helning ved hjelp av klinometeret i kompasset.
Så delte gruppa seg i to. Den ene skulle lage nying, og den andre syvsteinsovn. Begge deler ble suksess. Først ble det pizza og solnedgang i strandkanten. Deretter ble det diger gapahuk til alle med nying foran. Flere bilder av disse suksesshistoriene finnes i billedgalleriet.
Kvelden ble avsluttet med høytlesning. Det var Peter Wessel Zapffe sin klassiker ”Farvel Norge” som sto på programmet.
Mandag
Så er
det på’n igjen. Iskald morgen. Jeg har på både
ullstilongs, fleecebukse og goretex-bukse. Da er det rimelig grei temperatur.
Utrolig hvor kaldt det blir oppå lårene i kano – noe
helt annet enn å sitte lunt og komfortabelt i kajakk…
Vi padler ned i Tokke, og har flere kartstopp og padleundervisning underveis. Vi prøver å gå øst for Bærøya, og ned den smale kanalen til Lundereidelva. På grunn av den lave vannstanden går ikke dette. Vi kommer heller ikke igjennom sør for Bærøya, og må til slutt gå nord for denne… Det er flott padling ned til Lundereidelva, og vi tar lunsj rett før Dalsfoss.
Her blir det atter litt bæring, før vi setter ut i Svenumvannet. Videre inn i Farsjø, og plutselig er vi ved Tisjø. Her slår vi leir på vestsiden, litt oppe i skogen.
Tirsdag
Vi er oppe
halv sju for å padle litt i mørket. Ikke alle i gruppen er
like gira på det, og halvparten blir værende igjen i teltet.
Avgang som vanlig klokka 09, og første bæring ned til Tveitereidvannet.
Herfra fin padling ned Vadfosselva til demning. Denne bæringen er svært strabasiøs, og det er en sliten gjeng som endelig har fått alt på trallene igjen. Vi bærer forbi demningen, men setter ikke ut igjen. Går heller ned til Vafoss bruk. Heller ikke her setter vi ut igjen, men fortsetter helt til Kammerfoss. Da er vi endelig ved havets overflate. Rett før vi skal sette ut kanoen ser vi en kobbe. Kult!
Været er ikke det helt store. Siden mandag ettermiddag har det vært snø i lufta, og det er ganske hutrig. Dessuten merkes det at vi har vært på tur i en uke. Når vi kommer til oppsamlingsplass B rett nord for Kilsfjorden er det derfor flere som helst bare vil ligge der 24 timer. Gruppen er omtrent delt på midten, og til slutt er det dagens veiledere som bestemmer at vi går videre. På Vafoss bruk har vi nemlig fått tips om fin leirplass rett vest for utløpet til Kilsfjorden.
Da
vi kommer ut i Kilsfjorden blir det kjempekaldt. Vi vet vi bare skal 800
meter rett vest, så vi holder ut… Vi finner leirplassen med
sandstrand og greier. Den ligger rett ved ei hytte og er nok et attraktivt
område om sommeren. Nå er det derimot sludd/regn og vind som
står på menyen.
Det bare øker på, og det døgnet som starter denne kvelden skal bli svært så nedbørsrikt. Faktisk hadde det ikke regnet så mye på et døgn på 24 år. Det kom like mye nedbør dette døgnet som det vanligvis gjør i HELE oktober…
Vi bygde gapahuk ved hjelp av kanoer og presenning, og hadde en tørr basecamp for middag. Likevel var det ingen som kunne skryte på seg av å være så veldig tørre. Bålet var en historie for seg. Alt var jo vått, og vi brukte en god time på å få fyr. Redningen ble drivved under sjøbuer i nærheten.
Flere ville ligge i gapahuken, men når kvelden nærmet seg var det bare undertegnede igjen. Og – hvis nå opplevelsen er den sentrale i friluftslivet – så skulle dette vise seg å være et riktig valg!
Jeg lå lenge og så inn i flammene. Regnet dundret ned på presenningen, og jeg var tørr og god nede i posen.
Onsdag
Midt på natten våkner jeg av at presenningen er 3 centimeter
over ansiktet mitt. Våt snø har gjort at presenningen buler
ned over kanoen. Ved hjelp av en padleåre får jeg dyttet av
snøen, og legger meg til å sove igjen.
Klokken halv åtte
våkner jeg igjen. Utrolig som det bråker. Hele natten har
det dundret på presenningen, men nå er det mer lyd. Så
viser det seg at det vannet som rant ned langs fjellet bak bålet
er blitt til en 20 centimeter bred foss! ”Det bålet får
vi nok ikke fyr på igjen nei,” tenker jeg. Situasjonen blir
nesten hysterisk morsom når jeg ser at fossen renner INN i gapahuken,
og under knærne mine… Jeg har faktisk en 10 cm dyp bekk under
knærne… Merkelig nok er det ikke vått i soveposen. Jeg
har et 5 cm tykt ThermaRest likkeunderlag (luftmadrass) inne i et goretex-soveposetrekk.
Dette flyter oppå bekken!
Svært forsiktig åler jeg meg ut av trekket, mens jeg bare må le. Bak gapahuken går det en stri meterbred bekk på vei mot teltene. Det ene teltet er delvis berørt. Jeg tar noen bilder, og går meg en tur for å holde varmen…
Vi hadde tenkt til
å drøye det litt, men på grunn av at mitt sengeleie
av ubrukelig, starter vi sakte men sikkert å få i oss litt
frokost. Siste rasjoner av kakao og solbærtoddyposer blir fordelt.
Mens regnet fremdeles øser ned.
Litt over 10 begynner det å blåse opp. Det er helt sikkert over 10m/s, og ingen har lyst til å padle Kilsfjorden tilbake. I stedet rigger vi til kanoene på trillene, og triller veien tilbake til B-opphentingen.
Alle er nå gode og våte. Det regner og blåser, og alle er enige om at dette er en grei avslutning. Heldigvis er det ikke starten… Vel fremme tar fire taxi til Kragerø, mens to av oss blir igjen for å vente på André (vår hovedveileder). Han skal komme om en times tid for å hente kanoene.
Vi som er igjen har begge jervenduker, og finner en utsatt topp. Her sitter vi i hver vår duk. Kulingen raser utenfor, og regnet høljer ned. Inne i duken er det varm drikke, og bare kos. Den timen går fort!
Det blir et hyggelig gjensyn med André, og han viser sin store toleranse da vi vrenger av oss det våte i bilen. Etter åtte og et halvt døgn på tur lukter det vel så som så. Vi tenker ikke på det før vi stopper etter en times tid. Når vi da åpner dørene kjenner vi det…
Denne turrapporten ble publisert på adrenaline.no
1.12.2002
Gallerier:
Deltagere:
- Eli Ann Grøsle
- Lars Christian Herborg Bay
- Teodor Hagen
- Lise-Lotte Bæk Nielsen
- Maja Damgaard Rasmussen
- Lars Verket
Kart:
Vi brukte M711-serien fra Statens Kartverk. Bladene "Bø"
og "Kragerø" dekker hele området.
I tillegg brukte vi O-kart over Breisås.
Overnattinger:
1. natt - 098 774 (telt)
2. natt - 138 655 (telt)
3. natt - 217 585 (telt)
4. natt - 214 497 (telt)
5. natt - 120 426 (under åpen himmel)
6. natt - 120 426 (gapahuk)
7. natt - 190 323 (telt)
8. natt - 197 252 (gapahuk)
Koordinatene er tatt på øyemål, og er riktige innenfor
en radius på ca 100 meter.