Fra Grovane til Kilefjorden på tandem

Like utenfor Kristiansand finnes en spesielt flott sykkeltur. Den følger til tider den gamle jernbanetraséen til Setesdalsbanen, og er derfor ikke så kupert heller...

Av Lars

Det er egentlig like greit, for den turen som skal berettes om her skjedde på tandem. De som har syklet tandem vet at oppoverbakker fort blir til sure lår. Nå er ikke det noe problem for reisefølge mitt. Han er sterkt svaksynt, men i knallform. Når jeg psyker ut i oppoverbakkene blir det erfor mer på han, men vi kommer alltid opp!

Vi satte bilen ved Grovane stasjon, men her er det egentlig bare parkering for busser. På senere turer har vi derfor parkert litt lenger opp, ved muséet. Der er det lov.

Så kommer det en ganske bratt stigning opp gjennom et byggefelt, før en kommer til bommen. Herfra er det nydelig, lettkupert grusvei i 6-7 kilometer. Ingen biler. Bare å gasse på. På tandem går det fort - slettene bare fyker avgårde.

På slutten av denne etappen sykler en langs et flott vann, og på akkurat denne turen overrasket jeg John med mine synske evner. Plutselig stopper jeg sykkelen og sier: "Vi må skifte til regntøy, John." John bemerker at det regner da ikke. "Nei, men bare vent," sier jeg. Vi skifter, og like etterpå høljer det ned. Jeg så regnbyga på lang avstand over vannet. Det var akkurat som en grå vegg som nærmet seg raskt over vannet.

Etter denne etappen på grusvei er vi framme i Røyknes, og tilbake på asfalt. Her er det biltrafikk, men veldig lite. Vær oppmerksom på at du skal ta av til høyre her! John er en kraftkar, og i høy fart tok vi rett fram. Feilgrepet ble rettet ganske raskt, og undertegnede var litt flau da ha fortalte "motoren" at han hadde tatt feil av veien. Det er ikke bare lett å være guide heller! ;-)

Det er også nå særegenheten ved turen begynner - tunellene! Ikke bare en, men mange! De første er ganske korte, men det kommer lange også. De ble dessverre belyst sommeren 2000. Før måtte en ha med lommelykt eller sykkellykt. Likevel er det spennende i mellomste tunnellene. Der er det nemlig ikke lys, og du ser ikke utgangen før du har kommet et stykke inn.

På bildet står John foran en av de aller korteste tunnellene.

Undertegnede har kjørt denne runden flere ganger med blinde og svaksynte. De skjønner jo fort at vi er inne i tunnellen, fordi ekkoet og kulda merkes godt. Det ironiske er at vi som er piloter tar oss i å si: "Nå ser jammen ikke jeg mer heller, nå må vi gå av..." Stort sett går det greit, men et par av tunnellene blir veldig mørke. Da er det bare å ta sikte på det lyse hullet der fremme, og håpe det ikke er for mye dumper og løs grus på veien...

Fra Røyknes og til brua over mot Iveland er det asfalt, og helt flatt. Her sykler vi langs Nomelandsdammen, og det er flott natur. Visstnok skal det være koselig å padle og fiske her, men det har vi ikke prøvd (enda).

Ved broa mot Iveland sykler vi rett fram, og det blir atter grusvei. Her følger vi garantert den gamle jernbanetraséen, og det er veldig flatt og fint. Veien er sperret av med kjetting her, og den må kjøres utenom. John skjønte ikke hva undertegnede nesten skulle ut i grøfta og gjøre, og ble litt skremt da han skønte det var kjetting over veien...

Omtrent halvveis går elva fra Nomelandsdammen over i Gåseflåfjorden. Nesten fremme ved hovedveien til Hovden går denne fjorden inn i Kilefjorden.

Framme på hovedveien er det muligheter for en rast, og kjøp av sjokolade og brus! Vi derimot har med oss niste (skikkelig Gerhardsen), og setter snuta hjemover igjen. Langs Gåseflåfjorden er det flere fine rasteplasser, og det tar ikke lang tid før det er frem med brødskiver, sjokolade og saft! John har til og med tatt med en appelsin (se bilde over)!

Hjemover er det egentlig enda flatere. Selv om det ikke merkes noe særlig, er det nemlig 130 høydemetre mellom Grovane og Kile. Derfor går det fortere hjemover... Været har ikke vært allverdens, og søla spruter. Det blir ikke bare, bare å rengjøre denne sykkelen etterpå. Det er virkelig sånn at en hører grusen i kjedet - ikke bare koselig (se bildet).

Ved Røyknes treffer vi to gutter som ikke har tatt seg råd til en ferie på Hawaii. I stedet har de rigget opp et "sponsurfebrett" i et tau fra brua. I den lille fossen under bra blir dette akkurat som å stå på vanlig surfbrett (nesten). Vi synes det er skikkelig kreativt, og blir virkelig imponert over guttene.

Derfor stopper vi, og overraskelsen er stor da det viser seg at den ene har hatt John som lærer. Verden er definitivt ikke stor!

Vi spør dem om det ikke er kaldt i vannet og sånn, men her brukes ikke våtdrakt og annet dill. Shorts, t-skjorte og redningsvest er det som duger! Selvfølgelig glemte vi å spørre om å få prøve. De var nok litt imponert over den flotte tandemen til John, så hvis det blir noen neste gang bør vi kanskje byttelåne litt? ;-)

Vi tar avskjed med guttene, og etter 6-7 km på grusvei er vi velberget tilbake til Grovane stasjon. Da har vi tilbakelagt 52 kilometer i et flott terreng. Undertegnede er sliten og fornøyd, mens John nøyer seg med bare å være kjempefornøyd!

Denne turbeskrivelsen ble lagt ut på adrenaline.no 6.2.2001.

Reiserute:
Kristiansand - Grovane (med bil, alt. sykkel) - Røyknes - Kile - Røyknes - Grovane - Kristiansand.

Distanse:
52 kilometer

Tid:
Vi har brukt alt fra litt over 2 timer til over 4. Alt avhengig av form, vær og "kosenivå".

Alternativer:
Det er store muligheter for å variere denne turen. Hittil har undertegnede bare kjørt t/r. På kartet ser det fint ut å sykle opp ved Samkom, over til Iveland, og bort til Kilefjorden camping. Deretter samme rute som oss ned igjen. Dette er nok en betraktelig lengre tur, men da blir det en rundtur.
Ellers viser vi til "Friluftskart over Midt-Agder regionen" som blir utgitt av Midt-Agder Friluftsråd med samarbeidspartnere.