Så var den store dagen her igjen: 17. mai. Det har etter hvert blitt tradisjon å tilbringe denne dagen i Norges flotte natur. Vi tar med flagget, og så synges nasjonalsangen på et egnet sted! Dette året gitt turen til noen lange vann i Skjeggedalsåni. Her ble det først idyllisk padling på speilblanke skogsvann, og så mer røft med vind og regn.

Av Lars

Fra Kristiansand tar det en drøy time å kjøre til Vegusdal, og litt østover på RV42. Da kommer en til en bro over Vågsdalsfjorden. Her parkerte vi bilen nede ved vannet. Etter å ha skiftet om til padleutstyr, satte vi flagget ned i vesten. Før avgang sang vi ”Ja vi elsker” så det runget utover hele fjorden!

Først dro vi sørover, gjennom Kolstraumen og inn i Kolstraumfjorden. Vi hadde også tenkt oss innom Eptevatna, men her var det litt bæring. Når vi i tillegg så at det var blitt masse hytter på østsiden av vannene, lot vi det være. I stedet padlet vi ned til demningen i sør. Her må kajakkene på land. Vi gikk langs elvebredden på østsiden, og synfarte hele området. Den første og siste fossen (se bilde under) må en helt klart styre unna. Midt i mellom er det et stryk som nok kan padles hvis en har litt erfaring. Siste bæringen kan nok være kronglete, men vi fant tilløp til sti… Et alternativ er å bære litt mer øst. Gå helt inn i kilen sør i Kilane. Hvis en da holder litt mot sø kommer en til et lite vann på toppen, derfra går det sti/traktorvei langs en ledning ned til et minikraftverk i Skripelandsfjorden.

Men, vi skulle ikke videre sørover. I stedet tok vi en god lunsj, og padlet nordover igjen. Ved Kolstraumen måtte vi bære. Her kan det være sterk strøm sørover. Ved å padle langs vestsiden mot hytta på neset, slapp vi unna med 40 meter bæring på flotte svaberg.

Da vi passerte brua over Vågsdalsfjorden igjen frisknet vinden fra sør, og regnet økte i styrke. Idyllen vedvarte, men på en litt annen måte. Langs hele dette vassdraget er det gress som ser fantastisk ut for telt. Men, når en kommer i land er det ganske mye tuer. Helt tydelig at vannstanden her kjøres opp og ned som ”sur mjælk i en kattunge”. Det fører til ”rare” forhold i strandkanten. På kartet er vannstanden oppgitt til 161-158. Altså kan det være hele 3 meter forskjell i vannstand her. Det er mye, selv om det kanskje ikke ser mye ut… De som har padlet i strøm vet hvor lite som skal til…

Vågsdalsfjorden går etter hvert over i Nystølfjorden. Her er det en del flotte sandstrender, men der står det selvfølgelig hytter… I det hele tatt virker det som om dette området er et vekstområde for hytter. Da tenker vi spesielt på området i sø (ved Kilane og Eptevatna), men også rett n for RV 42 på østsiden. Her var det flere nye veier ned til vannet. Kanskje får vi samme strandsoneproblematikk som langs kysten om ikke lenge?

Helt i nord kommer en inn i Mjåvassfjorden, og her padlet jeg inn til en grusvei. Svært idyllisk og trang elv innover. Perfekt å ta opp på vestsiden før brua, og god plass til parkering. Her er det også bord for de som vil lage mat og spise utendørs.

På vei tilbake hadde både vind og regn tatt seg betraktelig opp. Jeg smatt over til Grobekkilen, og tok på meg muffer. Heldigvis lå disse i en pakksekk, fordi fingrene var nå helt numne av kulden. En god lue under sydvesten var også kjekt å ha nå. Det er viktig å huske på at selv i mai kan det bli veldig kaldt å padle. Temperaturen i vannet innbyr ikke til bading, og vindkjølt regn gjør ikke sitasjonen bedre…

Stoppet opp ved en sandstrand helt nord i Vågsdalsfjorden, men denne var ganske gjørmete skulle det vise seg. Men, helt i vest var det flotte svaberg, og plass til et par telt i lyngen. Det går en grusvei like ved, men denne er ikke trafikkert i særlig grad. I alle fall ikke enda. Antagelig er også denne delen i ferd med å bli bygget ut med hytter.

Tilbake i bilen var det kjempegodt å få på varme klær. Min long-john og våtsokker hadde vært på i nesten 7 timer, og da er det kjempedeilig med tørre klær. Varmeanlegget i bilen sto på fulle mugger store deler av ferden mot byen igjen, men vi var enige om at dette hadde vært en flott 17. mai! :)

Til slutt et lite tankestreif: I avisen 18. mai sto det mye om forsøplingen som følger med 17. mai-feiringen. Vår feiring var fullstendig sporløs. Verken papir, annen emballasje eller knuste flasker hadde vi etterlatt oss!

Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 18.5.2006

Forlengelser:
Skjeggedalsåni strekker seg videre nordover, og ut av Myklandskartet. Både Bjorevatnet og Verevatnet ser ut til å kunne padles greit, men så blir det litt bæring. Her har vi ikke vært, men vi har lyst… Fra vest kommer Vatnedalselva inn nord for Mjåvassfjorden, og Skåråna inn i Vågsdalsfjorden. Begge disse ser idylliske ut, men her må en nok være klar for en del bæring. Hvis en gjennomfører bæringen som er beskrevet i artikkelen fortsetter Skjeggedalsåni ned til Samkom. Her kan du gå motstrøms opp Rettåna (som vil gi mye bæring), men så kommer du til slutt til padleparadiset Ogge. Et bedre alternativ er kanskje å gå østover i Uldalsåna. Helt i SØ er det demmet opp, og du kan bære inn i Herefossfjorden. Herfra er det padling helt ned til Kristiansand, men du må påregne en del bæring på veien.