Kano:
Ingen skam å snu!

Fra Borteli skulle jeg padle nordover. Jeg fulgte veien på vestsiden av Juvatn - helt frem til bommen syd i Beinsvatnet. Herfra skulle ferden gå nordover omtrent 20 km. Målet var brua ved Elgeli - herfra går det traktorvei fra Langeid. Slik skulle det ikke gå - det er jo ikke bestandig turen blir helt som planlagt. Men, fjellvettregelen om at det ikke er noen skam å snu gjelder i padling også.

Av Lars

Likevel - det er aldri morsomt å snu. I ettertid er det likevel mye gledelig å se tilbake på. Dette var en fantastisk høstdag, og det var ikke en sky på himmelen. Frosten hadde kommet, og det lå et tynt knirkende islag langs elvebredden. Sivet var hvitt av rimfrost, og det var veldig mye pent å se.

Jeg hadde stått opp tidlig, og var på vannet før 10. Kano-padling er ikke det jeg har gjort mest av, og jeg byttet fort kanoåra ut med kajakkåre. Det førte til en del vann i kanoen (sprut fra åra), og dette frøs til et innvendig ispanser. Men, det bød ikke på noe problemer. Jeg tror at denne Ally-kanoen er ganske lite retningsstabil, men tar høyde for at jeg også er en dårlig padler.

Beinsvatnet gikk greit, og så startet jeg på Logni. Den slynger seg oppover i et flott myrlandskap. Der den snevres inn (139 282) er det et lite fall, så der må man dra kanoen opp. De siste metrene opp til "bassenget" øst av Ånebjør har også ganske sterk strøm. Fra øya i dette bassenget er det bæring. MYE bæring.

Du går i land på vestsiden, og da går det sti langs vannet. Jeg startet friskt ut med all bagasjen. Satset på at det ikke skulle være så langt, men det var HELT feil. Det var mulig å padle hundre meter i Sjavskothølen, men så ble det som navnet sier stritt ved Kverhusfossen, og 500m nor for denne. Det var ved dette lille vannet jeg parkerte bagasjen. Da hadde jeg gått i over en halv time på kupert sti med en del myr. Myra var akkurat så lite frossen at jeg gikk igjennom...

Så var det kanoen sin tur. Jeg har fått tak i bæremeis fra Bergans, og to små pinner til å sette på toppen av denne. De skal så festes i rørene som spenner ut duken i kanoen. Høres greit ut kanskje? Det er det IKKE! Først satte jeg sekkeramma opp-ned, og prøvde å snu kanoen etterpå. Det gikk ikke. Så prøvde jeg å snu kajakken, og sette den over ei grein på ei furu. Så gikk jeg opp med sekkeramma under kanoen. Da fikk jeg festet, men det skulle lite til før den løsnet igjen. Helt kaos... Til slutt la jeg vekk pinnene, og festet kanoen rett til ramma med tau. La kanoen og sekkeramma på siden, og ålte meg inn. Dette hadde helt klart gjort seg på skjult kamera. Med en kraftanstrengelse fikk jeg vridd meg opp i stående stilling. Men, ting var ikke helt i vater, og hodet ble presset fremover. Ikke godt, men kunne sikkert gått noen hundre meter. Nå skulle jeg derimot gå over en halv time i kupert terreng. Det var ikke spesielt aktuelt, og jeg bestemte meg ganske snart for å snu. Denne padleturen egner seg best medstrøms, og ikke alene. For å komme medstrøms må man gå opp vei fra Langeid. Her er det bom, så vi snakker bra med høydemetre - ca 450... Over en 5-6 km. Det er jo også kraftig bæring - selv om det er vei/god sti hele veien.

Jeg labbet tilbake for å hente bagasjen, og det tok en drøy halvtime igjen. Kunne jo ikke la turen være helt forgjeves, så jeg fortsatte stien langs det lille vannet. Det viste seg at det hadde ikke blitt mange metrene med padling hvis jeg hadde fått opp kanoen. Lomkilen er nemlig også bratt. Her faller det 12-15 meter over et kort strekke, og det er egentlig en skikkelig foss. Men, så kommer en opp i vann 575. Herfra skal det være flott padling til Hegestøylvatnet (578 moh) og videre til vann 583. Nordover fra dette ska en stikge til 611 meter, så her er det nok en del bæring. 600-koten krysser iallfall elven... Det er jo et ganske sikkert tegn på bæring...

Men, min tur stoppet altså til fots syd i vann 575. Resten har jeg tilgode...

Lærdom

• Prøv alltid utstyret på forhånd - HJEMME! Etter et spørsmål på fjellforum.net om erfaringer burde jeg fått mistanke. Bare ett svar, og de hadde også driti seg ut. Faktisk hadde de knekt den ene pinnen som går opp av pakkrammen.
• Hvis det ser ut som mye bæring - padle flere sammen. To stykker bærer en kano mye enklere enn en. Særlig i kupert terreng.
• Kartlesing: Innsnevring av elv er et ganske sikkert tegn på foss/strøm, der blir det bæring! Utvidelser betyr roligere vann. De blå tallene angir høyden på vannenen, og da kan en se hvor mye hellning det er snakk om. Fra Ånebjør til Kvernhusfossen kan de ikke ha vært noe særlig mer enn ca 10 meter på over en km. Likevel var det bæring hele veien. Her er Logni jevnt smal hele veien. Det blir mindre bæringer hvis det er mer fossete. Lomkilen er eksempel på dette - her blir det veldig smalt, og elva falt 12-15 meter ut fra vann 575. Så, jeg har lært en del om å lese kart i forhold til strømmer og stryk...
• Værmeldingen var heller ikke den beste for dagen derpå. Det var meldt mye snø. Isen lå på steinene der det var kupert, og det ville vært direkte farlig å gå med tung bør der. Dagen etter var det forferdelig vær i Kristiansand, og jeg var ekstra glad for at jeg snudde. Værmelding kan være nyttig!

Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 28.10.2005

Galleri
Her finner du 31 bilder, inkludert to panoramaer, fra turen.

Overnatting
Jeg var selvfølgelig på jakt etter overnattingsplasser, og fant en ganske tidlig. Her er det sandstrand, og et par mindre teltplasser i nærheten. Waypointet er:

32 V 413655 6527947

Parkering ved bommen har følgende waypoint:

32 V 413661 6526106

Jeg har vært med på å snu før, og det er bestandig lærerikt å se tilbake på. Forrige gangen det skjedde var på en skitur over Hardangervidda.