Havkajakk
Lærerikt padlekurs

Den 15.-17. oktober i 2004 var 21 håpefulle havpadlere samlet til kurs på Hellesøy utenfor Bergen. Været viste seg å være helt upedagogisk (vindstille og blå himmel), men likevel ble det en svært lærerik helg. Helgen er den første av tre som leder frem til Veilder I Havpadling. Før det blir en realitet er det mye som skal læres! I denne artikkelen kan du lese mer om utdannelsen, kurset og kravene.

Av Lars

Spenningen var ganske høy hos en del av deltagerne. Mange var usikre på hvor mye egenferdighet som krevdes. På forhånd varierte svarene en del ettersom hvem man spurte. Etterhvert fikk vi klarhet i at for å bli aktivitetsleder i havpadling - noe vi ville bli etter denne helgen - var det heller små krav til egenferdighet. Verre ville det bli frem til Veileder I-status. I løpet av det året kurset pågår, så skal deltagerne bli fortrolig med blant annet eskimorulle til begge sider, et lass av redningsteknikker og sculling til begge sider (med øre i vannet - se video).

Undertegnede har padlet mye de siste 5 årene, men øvd lite teknisk. Etterhvert er det to forhold som har gjort at jeg vil endre på dette: i) Det må jo være ustyrtelig moro å nesten padle i hva slags vær som helst. ii) Kajakkpadling er en så fantastisk aktivitet, at det ville vært fint om jeg kunne rekruttere flere gjennom kurs - særlig funksjonshemmede.

Etter denne helgen skjønner jeg at det er langt igjen, samtidig som den fungerte som en skikkelig insiprasjon. Flere av kursdeltagerne behersket kajakken sin på en slik måte at det var en nytelse å se på...

Fredagen startet med en del teori. Hoveddelen gikk på hva det vil si å arrangere kurs i trygge rammer. Punkt 1 er å være sikker på at folk kan komme seg ut igjen av kajakken. Det kan være en fordel å avgrense et område, og så ansvarliggjøre deltagerne til å holde seg innefor dette. Hvis det skjer noe dannes det flåte (ligge inntil hverandre - veldig stabilt). Kurssted bør velges slik at en unngår fralandsvind. Akkurat som i klatring er det greit å gjennomføre en kameratsjekk to og to: Sjekke allmenntilstand - om vesten er riktig satt på - trekket er riktig montert (at hempa synes!) - åra er i orden, og at drakten er dratt igjen (spesielt tørrdrakt...) Det kan være greit å bli enige om et signal for samling i flåte - så kan man spare en del tid. Bading blir det fort, og det kan være like greit å starte med dette. Slik at man får vanntilvenning.

Så gikk vi igjennom forskjellige redningsteknikker. Både alene og flere sammen. Dette skal vi heller komme tilbake til i en senere artikkel. Hvis du synes det haster allerede nå, så kan vi anbefale bøkene som ble utdelt på kurset - se spalten til høyre. Det ble rikelig anledning til å trene på de forskjellige teknikkene denne helgen. Særlig for undertegnede - som måtte ha hjelp for å komme ombord i kajakken hver gang jeg tippet. De andre rullet seg bare opp igjen når det skjedde dem...

Vi var også innom forskjellige måter å padle i gruppe på. Her hadde folk veldig forskjellige erfaringer. Fleipete ble det sagt at man kunne ha "max 2 pr. gruppe i havpadling". Dette fordi noen bestandig blir hengende bak eller padler foran. Et tips for å unngå dette var å padle i en firkant på høykant - altså med en leder - en på hver side, og en helt bakerst. Disse kan evt. ha radiokontakt.

En av de farligste forholdene ved havpadling er hypotermi - populært kalt nedkjøling. Et typisk tegn er at en nedkjølt padler blir apatisk. Dette kan motvirkes med aktivitet/klær. Husk at hode/hals står for over 50% av varmetapet! Ei lue og en hals (for kr. 10,- på militært overskuddslager) kan hindre mye nedkjøling. Det første som blir nedkjølt er fingre og tær. Hvis en først blir nedkjølt er det viktig å ha med seg utstyr som kan få opp temperaturen igjen: sovepose, tepper, tørre klær, søppelpose, fjellduken, parkdress mm ble nevnt som alternativer.

Utstyr kom vi selvsagt ikke utenom. En rekke temaer ble belyst:

• Viktig med god dekksrigg. Særlig ved selvredning med åreflottør er det fint om åra kan festes godt bak cockpit. Se bilder i galleriet for en god løsning.
• Slepetau i forskjellige varianter. Bør være ca to kajakklengder, og festes fra cockpit til cockpit.
• Reserveåre. Eivind viste fram ei som kunne stilles både nøytralt og høyre/venstre.
• Reserveutstyr
• Reserveklær (vanntett pose med klær fra Fretex ble anbefalt.
• Årepose (lag gjerne selv av liggeunderlag og isopor), pumpe og svamp.
• Førstehjelpsutstyr (nok en gang ble Fjellduken anbefalt)
• Lys (lanterne når det blir mørkt)
• Kart og kompass
• Hjelp (fløyte, mobil, nødrakett, VHF osv)
• Kajakken bør i veiledersammenheng ikke være for lang - den skal være lett å snu.
• Spring (bananform) gjør kajakken sjødyktig og lettere å snu.
• Husk å montere snor på lukene - slik at de ikke synker hvis de blir slått løs av en bølge.
• Anders viste hva en "sjøsokk" var for noe. (Det er en sokk du sitter i, og som er montert med vanntett glidelås i cockpit-åpningen. Hvis du går rund kommer det minimalt med vann inn, og denne kan evt. vrenges.)
• Kajakken skal ha lav ryggstø, det skal ikke være noen lenestol.
• Prøv å legge vekt på at du skal kunne nå ting - å gjøre ting uten behov for finmotorikk.
• Ha minst mulig på dekk. En dekksbag anbefales under veiledning, så kan du ha sjokolade og varm drikke lett tilgjengelig.
• Åren bør være enkel og solid for en veileder. Husk du er et forbilde. Vingåre er ikke noe godt forbilde.
• Legg vekt på å bruke allsidig friluftsutstyr (som kan brukes til minst to ting).
• I lommene på vesten kan du ha fx: lue, fløyte, ducktape, kniv, slepetau, hansker, nødrakett, stigbøyle etc.
• Hvis du har mørk åre - så gjør det seg med litt farget tape - slik at den synes i vannet.
• Når det gjelder ror/ikke ror - så ble debatten kuttet før den startet. Undertegnede har ikke noe forhold til dette, men har alltid padlet med ror. Imidlertid var den kajakken jeg lånte med senkekjøl, så nå har jeg såvidt prøvd det også. Derimot la jeg merke til at alle de som virkelig var gode padlet med senkekjøl... Hvorfor får vi heller komme tilbake til, men det blir helt klart mindre ting som kan gå galt da...

Kurset ble avsluttet med en praktisk test. Da skulle alle vise frem:

• Gode støttetak (lave og høye)
• 360 graders vending
• Kameratredning (der den som skal reddes er passiv - bare adlyder TYDELIGE beskjeder)
• Selvredning med åreflottør

Så var det bare å takke Anders og de andre dyktige kursdeltakerne for masse ny lærdom og inspirasjon. Om det ikke blir daglig trening frem til neste samling i april/mai, så skal det iallfall bli ukentlig!

Denne artikkelen ble publisert på adrenaline.no 25,10.2004

Galleri
Selv om jeg vel aldri har badet så mye med kajakk - ble det tid til litt bilder. Tilsammen teller galleriet 48 bilder.

Video
For første gang prøver vi også litt video. De to filene er i .avi-format, og dessverre vanvittig store.... (ca 4 mb)
Eskimorulle & sculling
Sculling

Anders Thygesen

het veilederen vår denne helgen. Han har sitt eget firma: Kajakkspesialisten.no. Vi sier jo at "nordmenn er født med ski på beina". Anders er født med kajakk... Den er en del av kroppen hans. Svært imponerende!
Ved siden av Anders fikk vi hjelp av Jostein, Geir, Julie og Evind (som også driver Njord)

Bøker
Vi fikk utdelt to bøker på kurset:
"Havpadling" av Frank Jacobsen, og "Långfärdskajak" av Karin Mentzing. Vi kommer tilbake med anmeldelse av disse. Følg med!

Pekere
Vi har tidligere skrevet noen artikler som kan være greie å les opp igjen til dette kurset:
Varm på hendene
Klær til vinterpadling

Deltagere
Tor Jørgen Aandahl
Geir Steve Sørensen
Albert Henrik Vedeler
Kyrre Flotve
Lars Erik Olsen
Svend Nordby Anderssen
Thomas Pindard
Bjørn Henrik F. Odéen
Kjell Gabrielsen
Trond Eri
Simen H. Gjelseth
Jakob Surlykke Fink
Torsten Porwol
Sigbjørn Aas
Inge Ebeltoft
Lars Verket
Tore Wien
Øyvind Trætteberg
Jan Terje Hernes
Eddie Kalleklev
Malin Hole

Mer om kurs
Du kan finne mer informasjon om kursstige, notater og materiell hos Norges Padleforbund (avd. Hav).
Likevel tar vi med informasjonen om kurset som er omtalt her: Veilederkurs hav..