Skjærgårdens perler I den siste måneden i året står sola lavt. Samfunnet preges av forbruksjaget fram mot jul, og hverdagen preges av stress og mas. Hva er vel da bedre enn en padletur på speilblankt hav, mens sola farger landskapet i de mest fantastiske farger? Ingenting! Av Lars For å være helt nøyaktig skjedde denne turen 17. desember 2000. Været var strålende, og vinden hadde gjemt seg annetsteds. Derfor var verken undertegnede eller MoNo veldig vanskelige å be når padling ble brakt på banen... Vi har respekt for vær og føreforhold, og padling i desember krever rett utstyr. Se derfor gjerne artikkelen "Klær for vinterpadling" på adrenaline.no. I varme klær gikk ferden fra Kajakklubben, og så et langt kryss til nordspissen av Dvergsøya. Et slikt kryss har vanligvis undertegnede stor respekt for, da utløpet av Otra kan være litt grisete. Men, denne dagen var havet helt speilblankt, og overfarten var bare kos...
Likevel betaler folk nesten 3 millioner for hytter her. Vi snakket litt om hvor vilt dette egentlig er. Her padlet vi rundt i andres "hage", og hadde bare investert noen få høvdinger i kajakk. For tre millioner kan en jo kjøpe et par-tre skikkelig kule havkajakker for å si det på den måten. Etter litt fram og tilbake fant vi ut at det sosialt sett gir mer status å si: "Jeg har hytte på Herøya." enn å si: "Jeg har en havkajakk som jeg ha padlet rundt Herøya i." Vi tar ikke det så tungt - sosiale konvensjoner har ikke vært så viktig verken i undertegnedes eller MoNos hverdag. ;-) Videre gikk ferden forbi Tømmerstø Brygge og bort til Stokken. Her viste MoNo frem overnattingsstedet sitt fra turen til Gøteborg tidligere på året. Han har lagt ut dagboken sin fra denne turen på adrenaline.no under tittelen: "En passelig lang padletur". Så var vi klar for den mest kjente av Kristiansandskjærgårdens perler - Skippergata. Ved inngangen av Skippergata snakker vi med to fiskere, som er litt overrasket over at to padlere er ute på denne tiden av året. De kan fortelle at været ikke har vært så fint i hele desember... Det tror vi på!
Undertegnede begynte nå å kjenne at en pause ville være på sin plass. Sånn er det greit med MoNo - han bare padler og padler. I sommer padlet han 14 timer i strekk. Dessuten er han bestandig klar for kakao, sjokolade og mat. Denne gangen var det han som hadde med varm sjokolade, og undertegnede som sto for Kvikklunsjen. Rasten ble inntatt ved Haraldvigen, som brukes til leirsted om sommeren. MoNo, som egentlig var på jobb denne dagen, fikk også anledning til å ta noen telefonen og tømme mobilsvar... ;-) Så bar det videre til neste severdighet i skjærgården - Nåløyet. Dette er en veldig smal passasje, der små båter såvidt kommer igjennom. Historiene om de som akkurat IKKE kom igjennom er mange, og hvis du kan fortelle en her på adrenaline.no - er du hjertelig velkommen til det! Vel ute i innseilingen til Kristiansand legger vi kursen rett østover mot Kinn. Havet er fremdeles speilblankt, og horisonten er knallgul av ei sol som er på vei ned. En kombinasjon av at sola går ned og armer som kjenner økta, gjør at vi tar nordover mot Dvergsøya. Der padler vi langs land på vestsiden, og for undertegnede er det første gang øya betraktes fra denne siden. Så tar vi peiling på sydspissen av Odderøya. Strekket blir et fantastisk lysspill i det solen forsvinner. Sjelden har vi padlet så mye med hodet vendt mot venstre og bakover! Likevel kommer vi helskinnet til Odderøya, og har en kort fotosesjon på det vanlige stedet på østsiden, før turen avsluttes ved utgangspunktet.
Det var med slike tanker vi ankom Kajakklubbens lokaler, men vi hadde iallfall hatt en kjempetur. Helt klart en av årets beste! Dette underbygges også av billedgalleriet fra turen!
|
Reiserute: GPSen gikk tom for batterier ved Tømmerstø, så her har vi ikke distanse. Vi brukte ca 4 timer på turen - og hadde da en god rast på Haraldvigen. |