Rundt Gamleø i mye vær
Tekst og foto: Lars November kan by på mye vær i Kristiansand. Denne dagen var det grått, men helt vindstille. Værmeldingen spådde kuling og regn, men for øyeblikket var det ingen av delene. I det hele tatt hadde det vært så ensidig vær i det siste, at vi mistenkte meteorologer og aviser for å bruke "copy-and-paste" på værmeldingene. Det var jo stort sett bare regn hele tiden... MoNo og undertegnede legger som regel turene vestover, da vi her er mer skjermet mot været. I dag ville vi prøve oss østover, men utløpet på Otra kan være skummelt. Det var vindstille, men jeg kjente det kriblet i magen. Da vi kom til sørøstspissen av Otra feiget jeg ut, og MoNo måtte akseptere å gå vestover. Igjen. På sørsiden av Odderøya var stille vann forvandlet til lange dønninger. I Otra var bølgene like høye, men mye kortere. Krysset over til Bragdøya gikk veldig bra, men dønningene var nok nesten en meter. Lengden var nok bortimot 20-30 meter, så det var ingen probemer med å krysse over. Etter Bragdøya krysser vi videre mot Bredalsholmen. Vi har god utsikt ut Vestergapet, og det er mye vær på vei inn. Skyene er tunge, og vinden har våknet. Den står rett inn Vestergapet, men har ikke rukket å bygge opp noe bølger av betydning enda. Vi bestemmer oss for å gå mot Flekkerøya. På vei over kommer regnet, og det er ned med bremmen på lua. Vinden øker, og når vi når frem til Flekkerøya er det frisk bris/liten kuling i motvind. Strekket opp til Gamleø blir helt fantastisk flott. Regnet pisker oss i ansiktet, og åra må skyves mot vinden. Så lenge vi padler rett mot bølgene utgjør ikke de noe problem. "Dette er jo bare helt utrolig herlig MoNo," skriker jeg gjennom vinden. Jeg får et "Yeah" til svar, og sammen presser vi oss gjennom regnet og vinden. Det går greit å runde Gamleø, bølgene er fremdeles ikke blitt særlig store. På vei tilbake får vi naturligvis medvind, og ruller med bølgene. Slik padling er ikke like morsom, og jeg kjenner det rykker litt i rumpeballene. Det blir vanskeligere å holde balansen. Foran oss kommer en diger tanker i full fart. Skikkelig råkjører. Vi har god avstand, men når tankerens bølger går sammen med de bølgene vinden har skapt blir det ekkelt. Bølgene blir dobbelt så høye, og ganske krappe. Noen sekunder er jeg ganske skjelven, men så har jeg det igjen. Trikset er egentlig bare å padle på - litt ekstra hardt. Dra seg gjennom bølgene.
Sola skaper et fantastisk lys. Holmene tar fyr, og kajakkene går fra å være gråhvite til å bli svaner. Moralen er: "Lav sol sent på høsten gir et veldig undervurdert, fett, gult lys!" Etter å ha nistirret på den deilige sola bakover padler vi videre. Foran oss kommer plutselig en fantastisk regnbue. Så enda en. Den innerste er kraftigst, men det er helt klart en dobbeltregnbue.
I det hele tatt var det noent fantastiske minutter vi var vitne til rett utenfor Sumatra denne dagen. Vi skulle videre, og la kursen inn mellom Møvig og Sumatra. Huset på Holmen der fikk nesten regnbuen ned i pipa. Et helt fantastisk syn! Nå hadde vi padlet over 5 nautiske mil uten stopp, og kjente det var tid for en liten rast i kanalen mot Terneviga.
Da vi padlet inn mot Terneviga lettet fire hegrer nesten samtidig. Det er ganske vanlig å se ei hegre her og der på padletur, men undertegnede har iallfall aldri sett fire stykker samtidig! Et mektig skue. Etter en inspeksjon av båtplassen til MoNo (han bor i en seilbåt i Terneviga hele sommeren) avleste vi GPS'en, og satte kursen mot brua som binder sammen Andøya og fastlandet. MoNo ville endelig få fastslått hvor langt det var fra båten og til kajakklubben. Store deler av året padler han nemlig til jobb, og rekorden var på 28 minutter. Vi klarte å passere under broa til Odderøya uten skader denne gangen også, men det er vel bare et tidsspørsmål før jeg setter panna i bjelken der... Litt lenger ut legger vi kursen østover mot byen igjen. Vanligvis er vi bortom Bragdøya, men nå var det korteste vei som var interessant. Her skulle det simuleres vanlig pendelpadling til jobb! Vinden hadde løyet igjen, og kryssingen inn til byen var bare kos. Vi satte til og med GPS'en på fart, og padlet det vi orket. Dagens rekord ble 6,2 knop, men det er ikke akkurat marsjfart... Kanalen ved Fiskebrygga var rimelig folketom. De fleste mener vel at en skal være over gjennomsnittet sær for å være ute i dette været. Vi var godt kledd, og skjønner ikke hva andre folk mener...
Turen hadde inneholdt det meste av vær. Vi begynte og avsluttet i sol. Det var nesten så vi kunne høre Necstasy humre og le litt, der hun lå og skuet over på Sjøhuset. Sjøhuset var badet i et mørkt gult lys, mens tunge skyer lurte i bakgrunnen. Selv med varme klær er det godt å komme inn i en varm og god dusj. Kristiansand er særdeles heldig som har et klubbhus som ligger så fantastisk fint til. Vi behøver bare å rusle 10 meter fra klubbhuset for å sette damene våre på vannet! Tips: Turen er stort sett skjermet for vind, men det kan være røft på utsiden av Odderøya, til en kommer i ly av Flekkerøy. Vestergapet er også kjent for å være værhardt hvis vinden får stå inn der over noe tid. Men, vi anbefaler gjerne turen for flere! Variert og fint! GOD TUR! Denne siden ble lagt på adrenaline.no
2.12.2000, |
Padlerute: Distanser:
|
"Jeg er glad jeg ikke tjener mye penger. Da kunne jeg aldri vært her nå." Visdomsord fra MoNo
|