Skoletur:
Tur med overskudd

I starten av september dro 23 studenter ved ”Nordisk friluftsliv” i Bø på tur i Lifjell. Det ble fire innholdsrike dager, der absolutt alle fikk lære noe nytt. Været viste seg fra de fleste sider, og med høydeforskjeller fra 116 til nesten 1200 meter over havet fikk vi se de forskjellige vekstsonene. De som trodde at et studium i friluftsliv er et slaraffenliv, må nok tro om igjen. Her var det bare å ”gønne på” fra start til slutt. Vi har prøvd å oppsummere noen av opplevelsene i denne artikkelen.

Av Lars

På forhånd hadde vi laget både turplan A, B og kriseplan. Klassen var delt i to, med hver sin veileder. Her heter det ikke lærer, og veilederen er på like fot med resten av gruppen. Dette fungerte veldig bra, og var en helt ny opplevelse for undertegnede.

De to gruppene er igjen delt i teltlag på 3-4 personer. Disse har satt sammen meny for de 4 dagene. Flere av gruppene har laget Logan-brød, som skal testes ut på turene. Resultatene av dette finner du i artikkelen om Logan-brød.

1. dag
Alle møtes på Bø stasjon klokken 8 for å ta buss til Sanden camping. Vi ser litt i smug på sekkene til hverandre. Alle vet at dagen vil bringe i overkant av 1000 høydemetere, og ingen har lyst til å ha med et lastebillass med bagasje. Alle ser ut som om de har pakket med hodet.

Ved Sanden camping begynner første undervisning. Vår gruppe får en elementær orientering om nettopp orientering. Dette skjer i skyggen under en skyfri himmel. Dette blir en knalldag!

Flott utsiktEt av teltlagene har ansvaret for orienteringen denne dagen, og to fra denne gruppen leder an oppover lia. Først på grusvei, senere på sti. Vi har tekniske pauser, orienteringspauser, faglige pauser, og snart er vi på høyfjellet. Utsikten er upåklagelig, og alle er rørende enig om at vi nesten kan se de ”syv blåner”.

Lunsjen ble inntatt ved myrene nordvest for Flatastaul, og vi kan vel allerede slå fast at Logan-brød er kraftig kost. Eller for å si det på en annen måte; det er jammen bra vi er utendørs. Logan-brød genererer krefter og luft i massevis!

Alle har kartet fremme, og blir stadig utfordret på hvor vi er. Peiling på topper blir foretatt, og snart ser vi Astridnatten. Vår gruppe går sør for denne, og like før Hønsevatn møter vi jammen to fjellvandrere. De er antagelig lokale, og har fisket i Hønsevatn. De virker rimelig overrasket over å se en så stor gjeng med kart, kompass og store sekker. Vi forteller at vi skal til Hønsevatn, og de bare ler når de sier: ”Det er bare å følge stien det!”

HønsehellerenVel nede ved vannet ser vi opp til Hønsehelleren. Den er STOR, men vil det være mulig å overnatte under den? Rekognoseringer til forskjellige steder blir sendt ut, og de som er oppe ved Hønsehelleren kan fortelle at der er det ikke veldig flatt. Dermed blir det telting ved sørøstsiden av Hønsevatn.

Været er fremdeles fantastisk, og alle tar en dukkert! Faktisk flere… Vannet er ikke akkurat glovarmt, faktisk bare 14 grader. Det gjør ikke så mye når det er vindstille og sola steiker! Etterpå blir det spaghettirett med bacon, og livet er godt å leve. Men, det er ikke tid til noe avslapning, nå skal det være flere temaer under Hønsehelleren. Herfra får vi en utrolig flott solnedgang mens det faglige synker inn. Alle er enige om at vi har ”verdens flotteste klasserom”!

Mørket kommer fort, og nede ved vannet blir det tid til litt varm kakao og mer faglig påfyll. Vi avslutter med et dikt, og undertegnede finner et egnet overnattingssted i lyngen. Det er ikke stjerneklart ved innsoving, men et par timer senere – under en tissetu – gnistrer himmelen. Utrolig så mange stjerner! Jeg blir liggende en god stund å bare nyte. Dessverre er det bare Karlsvogna og Nordstjernen som gjenkjennes enda, men de neste dagene er det flere i gruppa som skal undervise oss om astronomi!

2. dag
Klokken 8 er det vekking, og 10 avgang. Havregrøt og rydding av leir går greit på to timer! Det er overskyet, men okay vær. Turen går nå nordover. Vi går vest for Hellerhovet, og dreier østover gjennom passet mellom Goddalsnuten og Troganatten.

Etter en ganske lang orienteringspause nord for Hellerhovet, går vi på kompasskurs ned til vannet vest for passet. Der blir det lunsj, og noen kjappe regnbyger. Innimellom dette blir det natur- og kulturtema. Alle har nemlig laget sitt natur- eller kulturtema. I tillegg har grupper på to og to planlagt faglige temaer ut fra en kravliste. Veileder har egne opplegg, og supplerer våre opplegg. Flere av våre temaer finner du igjen i spalten til høyre på denne siden.

Vi går så østover gjennom passet, og skrår igjen nordover mot sommerstiken. Her får vi høre en kulturhistorie om Guro, som er bakgrunnen for navnet Gurosrottjønna. Den forteller om Guro som var så glad i å danse – det var nemlig dans på slettene her inne for lenge siden. Guro forteller at om hun så skal dø, skal hun komme igjen året etter. Det går troll i ord. Hun danser med fanden og dør, men kommer tilbake året etter – blek og dradd i ansiktet.

Mot SunnstulVel inne på stien går det raskt nordover. Det har nemlig tatt tid å gå utenom sti. Faktisk er alle overrasket over hvor lang tid kilometrene fra Hønsevatn til sommerstien har tatt. Nedover mot Sunnstul passerer vi tregrensen igjen, og kan nye høstens begynnende fargeprakt.

I natt skal vi overnatte øst for Sunnstulvannet. Vel framme rigger vi til latrine og gapahuk. Så er det tid for foredrag om bål. Det skal nemlig lages mat på bål denne kvelden. Vi får innføring i tre forskjellige typer, og setter i gang. De fleste får i seg maten før regnet begynner. Ikke bare litt regn. Utrolig mengder med regn. Det fosser ned… Et bål blir utvidet fra matbål til varmebål, og vi koser oss foran dette utover kvelden. Likevel er det ingen som kan skryte av å ha gått tørr til sengs denne kvelden…

Selv om ingen var tørre, var alle varme. Det er tross alt det viktigste – konservere kroppsvarmen! Dessuten var det en skikkelig opplevelse! Nesten tropisk regnvær, og lyn i ett sett. Alle lærte at hastigheten til lyden er 330 meter pr. sekund denne kvelden! Vi telte hvor lang tid det tok fra vi så lynet, til vi kunne høre det. 3 sekunder tilsvarer en kilometer… Lynguden Tor bråkte i ett sett. Alt fra 1,5 – 12 km unna. På alle sider. Spennende…

3. dag
De fleste hadde sovet godt, selv om det var noen tunge byger i løpet av natten også. Det låter godt i presenningen, og undertegnede hadde sikret seg øreplugger av en medelev før søvnen tok overhånd. Lurt med ”sov i ro” på tur!

I dag var planen å gå til Hollane først. Her skulle vi møte den andre gruppen 1300, og ha en felles samling. Underveis fikk vi innføring i månekompass!

HollaneFremme ved Hollane ble det lunsj, og foredrag om bruken av fjellet fra steinalderen fram til våre tider. De røde T’ene har jo ikke stått der fra evig tid – for å si det sånn. Det er jo først i nyere tid at en kunne gjøre ”ingenting” i betydningen (ikke produktivt arbeid) på fjellet. Jakt og sanking har mye lengre tradisjoner.

Vi fikk også med oss noen sagn fra Hollane og historien til sætra. Et flott sted!

Begge gruppene var begynt å få noen med beinproblemer. Vår gruppe ble enig om å gå på nordsiden av Mjeltenuten, og så ta en rådslagning i stikrysset sør for Dyrdalsstulen. Her ble det også litt mat og foredrag om seterliv. Den opprinnelige planen gikk ut på å gå via Øysteinnatten, og ned til Gleksefjellet. Plan B gikk ut på å gå ned Oksladalen. I pausen unnfanget vi en ny plan – plan C! Denne gikk ut på å gå rett sydøstover på stien mellom de to stiene i Plan A og B. Rett ned mot Storsteintjønna. Alle var enige om at det var en god løsning.

På veien sørøstover begynte det å regne igjen. Til dels ganske mye i det vi gikk nedover mot Storsteintjønna. Regnet reduserte sikten, og tjønna så mye lenger unna ut enn den egentlig var. I redusert sikt er det vanskelig å beregne avstand! I en rådslagningspause i bakken gikk alle sammen i ring, og holdt rundt hverandre. Det ga et helt klart løft i en våt tilværelse. Samtidig kunne alle se hverandre i øynene, og det er lett å se om noen er kalde, utafor osv. Vi ble enige om å slå leir på første og beste sted.

Thea og Signe foran vår boligFørst prøvde vi oss rett sørvest for Storsteintjønna, men dette var ikke vellykket. Så gikk ferden videre mot Sandtjønn, der en av studentene på vår gruppe mente å vite om en leirplass. Det stemte, og vi satte opp teltene i østenden av Sandtjønn. Etter en knapp time kom den andre gruppen og ville ha samme plass! De behøvde heldigvis ikke bevege seg så lang, og slo leir på nordsiden av Sandtjønn.

Regnet hadde gitt seg, og vi fikk noen minutter med flott solnedgang mens vi satte opp teltene. Etter middagen var det vedsanking, og utpå kvelden brant et lite og hyggelig bål foran presenningen vi hadde hengt opp. Helt i le. Utrolig flott stemning, og massevis av faglige temaer. Klokken 22 var det faglige over, og de som hadde lyst fortsatte å nære bålet med ved. Det ble en koselig ekstratime inn i natten…

Denne siste natten ble tilbragt i telt. Kanskje like greit, da det regnet ganske kraftig midt på natten. Vårt teltlag hadde et Helsport Rundhø Expedition (skoletelt), og dette fungerte veldig bra.

4. dag
Morgenbad - Marie har lua godt nedover ørene, mens andre finner det for godt å bade....Vi våknet til en utrolig tjukk tåkegraut. Sikten var bare 15-20 meter klokken 08. Men, dette hindret ikke et par spreke morgenfugler i å ta morgenbadet i Sandtjønn! Tåken lettet litt under frokosten, men vi fant det likevel greiest å følge sørsiden av Sandtjønn fram til Oksladalen.

På vestsiden av Sandtjønn finner vi nok en demning. Den første vi så var sør i Hønsevatn. Disse demningene ble før i tiden brukt til å få tømmeret ned i bygda. De demmet opp vann, og slapp det ut mens tømmeret lå i bekken nedenfor. Så kom de enorme vannmassene og fraktet tømmeret nedover. Utrolig praktisk. Samtidig må det ha vært et ganske vilt syn… Det går ganske mange liter pr. centimeter hevet vannstand i Hønsevatn og Sandtjønn for å si det på den måten!

Sol ned OksladalenNede i Oksladalen har været snudd helt. Nå skinner solen! Dermed blir det macho-antrekk (bare tynn ulltrøye) helt ned til Vihus! På veien blir det utstyrsdebatt på Okslastølen, og utrolig flott terreng ned gjennom Okslagjuvet.

På Vihus er det en kort oppsummering og mat. Herfra er det mulighet for å gå ned til Bø eller Lifjell Turisthotell. De fleste valgte det siste, og tok taxi herfra. Det er tross alt ikke lenge til neste tur… ;-)

Alt i alt en lærerik og flott tur! Nå har vi noen dager på å forberede neste tur - padling i Seljordsvannet og Bøelva. Rapport følger!


Denne dagboka ble publisert på adrenaline.no 8.9.2002

Deltagere

  • Sidsel Rytcher Andersen
  • Lars Christian Herborg Bay
  • Signe Christensen
  • Kristine Galtung
  • Eva Gamlemshaug
  • Eli Ann Grøsle
  • Helene Gundersen
  • Siv Jorunn Furre Haaland
  • Teodor Hagen
  • Thea Storm Henriksen
  • Lise Lotte Skovbak Iversen
  • Chresten Jepsen
    Marie Kilane
  • Claus Krogh Nielsen
  • Liselotte Bæk Nielsen
  • Jakob Ovesen
  • Jesper Clausen Poulsen
  • Maja Damgaard Rasmussen
  • Mathis Rasmus Klarskov Skadberg
  • Dieter Toftkjær Sørensen
  • Kenny Mikkel Sørensen
  • Ralf Westphal
  • Lars Verket

Veiledere:

  • André Horgen
  • Kirsten Houe

Galleri
Her finner du 95 bilder fra turen!

Kart
Vi brukte "Turkart over Lifjell" i målestokken 1:50 000. Dette har ikke WGS84 rutenett!

Overnattinger
Første overnatting skjedde i telt/under åpen himmel på 900 939 (sørøst for Hønsevatn). Andre overnatting i gapahuk på 919 980 (øst for Sunnstulvatnet), og siste overnatting var i telt på 984 956 (østsiden av Sandtjønn).

Bakgrunnsbilder
Alle er i str 1024 x 768
Askeladden (165 kb)
Makro av Bjørnemose (407 kb)
Solnedgang fra Hønsehelleren (165 kb)

Natur- og kulturtema
På vidderne
Vejret omkring os - ordsprog og mundheld

Faglige tema
Bruk av kart og kompass
Ernæring

Pekere:
Andre turer på Lifjell