4.6.2001
Vi klarte det!
Vi
våkner til nydelig og kaldt vær. Tåka ligger lavt over
Jotunheimen, og Hurrungane kommer gjennom ulldotten. Andre veien er det
nå sikt, og det er mektige saker. Frokost og bryting av leir er
ikke lenger noe å skrive om, "alt" er rutine.
Under samlingen holder Jon Erik "Ord for dagen". Denne gangen er det om begrepet tid. Om hva som er viktig - hva vi bruker tiden til.
Deretter er det blå ekstra, selv om vi starter med feller opp første bakken. Der blir vi forbigått av et annet følge på 30-40 stykker. Villmarksfølelsen forsvinner litt, men det er likevel mektig på den store bre! Fra teltplassen er det 7,6 km til Bings Gryte ifølge Tore Kartleser. I nedoverbakkene er det fin styresnø, så nå kan en ploge. Det kommer godt med for undertegnede, som ligner en spastisk amøbe når det kommer til telemarksvinger…
Det er nemlig en ganske lang bakke ned til Bings Gryte. Ganske utrolig fenomen - det er et skikkelig høl langt der oppe på breen. Se for øvrig egen sak om fenomenet.
Derfra går vi videre til Supphellenipa, hvor vi spiser. Har veldig lyst til å komme meg til toppen, men dropper den turen til fordel for restitusjon, soling og mat. Lisbeth tar likevel bilder fra toppen, så litt får jeg med meg likevel. Liv Astrid og Øystein redder meg i matveien - igjen. Det har sine fordeler å være på tur med flere!
Vi
bryter opp, og tar samtidig på oss kroppsselen. Endelig får
jeg prøvd den også! Supphellebreen forseres - ikke stilfullt,
men rimelig greit. Vi går ut av tauet igjen, og får en lang
fin og slak bakke. Men, som så ofte før er ikke Adam og Eva
i evig paradis. Det blir rimelig bratt ned mot Flatebrehytta, og det er
folk overalt! Utsikten holder humøret oppe - den er helt fantastisk!
Marit Kamikaze fortsetter sine hasardiøse utforkjøringer og Eske briljerer med dype telemarkssvinger med 25 kg på ryggen. Den andre Marit ødela ene armen første dagen, og har gått Jostedalsbreen på langs med en stav! Utrolig prestasjon! I bakkene ned mot Flatebrehytta kjører hun fletta av undertegnede, som benytter anledningen til å leke jordrotte. Fallet kom veldig overraskende, og takk Gud for at det ikke var noen stein under snøen der jeg planta nepa. Til og med Tore spør om jeg lever der jeg kommer overrasket til overflaten. Joda, jeg lever, men på neste tur skal jeg kunne sånne svinger (og kanskje ha med helium i sekken!)
Herfra blir det - ærlig og oppriktig, mye sikk-sakk-kjøring. Det er folk over alt, beina er ikke kontrollerbare og samtidig er det litt viktig å få tatt noen bilder av den utrolige utsikten ned mot Fjærland. Under Flatebreen ligger det en helt enorm morene - skikkelig megakult!
Med
livet i behold kommer jeg endelig ned til Flatebrehytta, som er fullstendig
stufull. Her selges det Cola, men undertegnede har ikke sett det som viktig
å bære sånt over breen. Men, igjen er det kult å
være på tur med flere, og Tore ofrer en slurk. Sjelden har
vel Cola smakt bedre!
Etter litt avslapning blir det samling i gresset. Utrolig deilig å sitte på gress etter nesten 4 dager på is! Jon Erik og Tore vil gjerne ha tilbakemeldinger, og det er bare ros å få. Makan til turledere skal det letes lenge etter. Selv undertegnede følte seg trygg på hele ferden, og det skal litt til! :-) Vi avslutter seansen med en applaus for dem begge, før vi skifter til shorts og binder skiene til sekken. Veien nedover er bratt, og det blir faktisk litt sitting på rumpa noen steder. Sekken kjennes veldig tung, men det er deilig å ha stavene som støtte. Skiene hekter i grenene etter at vi kommer under tregrensa, men vi går i små grupper og holder humøret oppe. Nå er alle sikre på at de skal klare det!
Gnagsårene, som jeg har kjent så vidt, begynner å si godt i fra. Det blir IKKE moro å ta av skoene etter dette…
Det er en helt utrolig følelse å komme inn i det knallgrønne etter så lang tid med hvitt. Høre fuglekvitter, rennende vann, se farvene fra forskjellige blomster, kjenne duftene og vite at snart er Jostedalsbreen på langs en realitet!
Undertegnede
kommer ned til bussen i den siste gruppen, men er utrolig fornøyd.
Jeg har greid det! Lisbeth, som inviterte til turen, har vært nede
en stund allerede - makan til jernkvinne! Jeg er mektig imponert!
På bussen hjemover er det litt fleiping, men så blir det ganske stille etter hvert. Vel fremme på Nordfjord er det bortpakking av fellesutstyr, og en velfortjent dusj. Sjelden har vel en dusj smakt så godt! Det var ingen fryd å ta av seg all tape på beina, men det var ingen åpne sår. Ganske store blemmer, men alt blekner senere på kvelden når Liv kommer fra dusjen. Når hun tok av Compeeden…. Undertegnede har aldri sett noe lignende, og Liv kåres fort til "Alle gnagsårs mor".
Det hadde smakt med litt "skikkelig" mat, men vi har ikke så mye annet enn en reservepakke med Real Turmat. Lisbeth, Silje og undertegnede spiser denne på skolen, og så finner vi frem soveposene - igjen. Lisbeth skal av gårde 06.45 med fly, mens de fleste andre drar litt senere med bil. Selv skal undertegnede til Hedalen Pilegrimsgård for å hente seg inn igjen - det skal virkelig bli godt! Likevel: Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok turen, selv om jeg var skeptisk noen minutter underveis… Til neste gang skal jeg være i litt bedre form, og ha lært meg telemarksvinger. Det blir nemlig en neste gang - garantert!
Dette dagboknotatet ble publisert på adrenaline.no
19.6.2001
Dagens rute:
Ramnane - Bings Gryte - Suppehellenipa - Flatbrehytta - Fjærland