Bokanmeldelse
Jostedalsbreens kulturhistorie

I denne boka kan du få et innblikk i kulturhistorien på og rundt Norges største isbre. Kontrastene er store mellom dagens breturisme, og gamle dagers slit for å overleve i fjordarmene rundt Jostedalsbreen. Nytteferdsel med dyr over breen er også historie.

Av Lars

Men, for en del år tilbake var det ikke slik. Da klamret gårdene seg fast i rasutsatte fjordarmer, og flere bygder ble nesten utslettet. Utrolig nok lot de seg ikke stoppe!

Boka til Bruaset inneholder masse bilder og historier fra stedene rundt Jostedalsbreen.

En av disse er selvfølgelig beretningen om Skålatårnet. Om legen Hans Henrik Gerhard Klouman, som ville bygge et sanatorium for tuberkoløse 1848 meter over havet. Klouman døde, men byggverket ble sluttført. I dag er det et av DNTs mest spesielle overnattingssteder.

Av naturlige grunner er de fleste bildene i boka svart/hvitt, og bryter dermed litt med inntrykket en kan få fra forsiden av boka. Men, det er andre bøker som kan ta seg av dette - for eksempel "Jostedalsbreen - Norges største isbre". Kulturhistorien i boka til Bruaset har ikke adrenaline.no funnet noe annet sted.

Personregisteret i boka er langt, og patentførerhistorien er rikt beskrevet. Både William Cecil Slingsby og Kristian Bing er rikt beskrevet.

Nå er det ikke bare historie i bok til Bruaset. En del om breer og værfenomener er også tatt med. Dermed kan du også lese litt om Bings Gryte og breenes utvikling i boka.

Boka til Bruaset dekker dermed et stort spekter av Jostedalsbreen, og er den mest omfattende adreanline.no har sett til nå. Anbefales!

Denne bokanmeldelsen ble publisert på adrenaline.no 23.6.2001

Oddgeir Bruaset:
"Jostedalsbreen"
Det Norske Samlaget 1996

Spesialseksjon om Jostedalsbreen på adrenaline.no

"Det er eit landskap med ei dragande og høgtidsam einsemd, eit fullkomme, reint og prettfritt rike, der dei vakraste liner strøymer saman og formar ein harmonisk og majestetisk heilskap. Å gå inn hit er mest som eit brotsverk mot de heilage. Ingen annan stad har eg kjent det slik."

William Cecil Slingsby