Siste uke i Frankrike

Jeg, Evelyne og franske Philippe på 59 år, har slått følge de siste dagene. Han snakker godt engelsk, og jeg synes det er befriende å ha noen andre å snakke med. Det blir tungt i lengden å ikke forstå hverandre, og jeg har behov for et pusterom fra Evelyne.

Langs veien den ene dagen møter vi en ostebil. Sjåføren kjører fra gård til gård for å selge den lokale osten, og han fløyter hver gang han passerer oss. I den lille byen Pimbo tar vi en lang pause, og her møter vi på "ostemannen" igjen. Han spanderer brus og yoghurt på oss, og til gjengjeld kjøper vi ost av ham.

Jeg og Evelyne tar en lang picnic mens Philippe fortsetter på egenhånd. Vi legger oss i sola og spiser saueost, og der blir vi i flere timer. Leser bok og nyter livet.

De siste 7 km til Arzacq-Arraziguet kjører vi med bibliotekdama som har latt oss bruke toalettet på biblioteket i Pimbo hele dagen.

Vi nærmer oss slutten på den franske delen. Vi kan se Pyrinéene stadig klarere, og er spente på hvordan Spania vil bli.

Nest siste dag haiker vi med det spanske landslaget i en tradisjonell baskisk sport hvis navn forblir ukjent. Som belønning heier vi dem fram til seier over Spania.

Siste morgen på vei til Aint-Jean Pied de Port, siste stoppested før Pyrinéene, går vi oss bort i mørket og tåka. Men vi kommer oss heldigvis til rett sted til slutt, selv om tåka ligger tett. Vi bommer nesten på dette kapellet, et viktig stoppested på den franske pilegrimsleden. Rett etter kapellet forenes de tre franske rutene, og fortsetter videre som én. Vi skriver en hilsen i hilsningsboka, og fortsetter videre mot Saint-Jean Pied de Port, Pyrinéene og Spania.

19. juni kl 14:30 ankommer vi Saint-Jean Pied de Port, og passerer gjennom Porte Saint Jacques, porten hvor pilegrimmer har entret byen siden det 13. århundre. Det er en flott følelse å endelig komme fram til denne byen vi har hørt så mye om. Vi er kommet halvveis - bare 750 km igjen…

Vi legger inn en hviledag. Sover på hotell, spiser på restaurant, bruker mascara og henter inn energi. Og så shopper vi! For en deilig følelse å skjemme seg bort med å kjøpe gaver til seg selv - som vi etterpå stresser ned på posten for å få sendt hjem… Ikke lenge vi fikk glede av dem nei.

Jeg må til tannlegen mens jeg er i byen. Det er en uke siden jeg knakk en bit av den midlertidige fyllinga mi, og jeg må atter fikse på den. Det ironiske er at jeg brukte masse penger på å reparere tennene mine før jeg reiste - det var iallfall ikke tennene jeg skulle bli plaget med under turen…

Neste kapittel

Dette reisebrevet ble publisert på adrenaline.no i mai 2001