10 dagers rundtur på tandemsykkel

Volker Kløchner, pilot, og jeg (syns- og hørselshemmet) hadde en opplevelsesrik rundtur på tandemsykkel i fjor sommer, og vi hadde lyst å gjenta suksessen i år. Nytt av året var min nye tandemsykkel. En landeveisykkel med bl.a. skivebremser på hjulene. større ramme, større hjul, bedre girsystem og gode seter med støtdemper.

Jeg hadde lenge tenkt på hvor vi skulle sykle og eventuelt hvor mange dager. Vi endte opp med følgende rute: Kr.sand til Larvik, opp til Geilo, over Hardangervidda, Odda, Haukeli, Hovden, ned Setesdalen til Kr.sand. Vi pakket annerledes enn det vi gjorde i fjor. Da var alt på tilhengeren, mens vi gangen hadde to frontsykkelvesker, som innholdt stormkjøkken, bestikk, proviant og noe småting. I tillegg hadde vi styresykkelveske med verdisaker. Tilhengeren ble på denne måten lettere og det ble mindre belasting på sykkelens bakhjul. Planen var å gjennomføre turen på 10, men vi hadde minst 3 dager å gå på, hvis det skulle skje noe underveis. Så kom den store dagen og vi var selvsagt veldig spente!

1.dag: Lørdag 20.07
Kristiansand – Lyngør
Lengste dagsetappen.

Været var lett skyet med litt vind. I det vi skulle til å sykle, ropte kona mi at bakhjulet var flatt. Huff da, men det var ikke punktering, men for lite luft, så vi måtte pumpe opp. Så bar det i vei, litt vinglete i begynnelsen pga tilhengeren og frontveskene, men etter å ha tråkket en stund, fant vi rytmen. Nå bar det mot øst. Vi syklet over Varoddbrua, sykkelvei gjennom Hånes, forbi den populære badeplassen Hamresanden. Vi syklet på sykkelveien til den var slutt ved Ryen, avkjørselen til Ålefjær, Så syklet vi på fylkesveien nr.41, langs med Topdalselva til Birkeland. Veien var forholdsvis lett å tråkke, lite kuperte terreng. Fra Birkeland tok vi av mot Lillesand, fylkesvei nr.402.

Like før vi kom E18, fulgte vi sykkelveien inn til Lillesand og gjennom sentrum. Det var mye folk siden det var lørdag. Vi kom oss fort ut fra sentrum og tråkket videre. Vi tok en kort pause ved en bekk, Det var bygd bru/gangbru og vi måtte trille sykkelen. Det var for smalt til å sykle. Da kom vi til det var grusvei, og veien var veldig løs, mye pga spor etter hestehovene. Det var ikke lett å holde balansen, så vi falt par ganger, men heldigvis ikke under fart. Vi måtte pumpe mer luft på dekket til forhjulet, for det ga dårlig feste. Etter noe tråkking kom vi til en liten motbakke hvor vi ga full tråkk, plutselig røk kjedet! Oi, dette var ikke noe bra start på turen, Men Volker fikk reparert skaden og kjedet var like bra igjen.  Heldigvis var den sykkelvei ikke så langt, før vi kom til fast dekke igjen.

Det pågår mye veiarbeid i forbindelse med ny motorvei mellom Kr.sand, Lillesand og Grimstad, men vi ble ikke berørt av det. Vi kom til Grimstad, syklet gjennom sentrum. Det var mye folk og stort biltrafikk. Men vi kom videre ut fra byen og kom på gamle fylkesveien, nr.420, til Fevik. Da meldte sultfølelsen seg hos meg, og jeg lurte på når Volker ville ha matpause. Vi hadde syklet flere timer. Så vi stoppet i sentrum på Fevik. Volker var ikke så sulten, for han hadde spist ekstra godt til frokost. Likevel tok vi en rask matpause. Det gjorde godt. Vi syklet videre på fylkesveien over Nidelva, og kom til Arendal.  Der var det virkelig folksomt og vi havnet midt oppi båtfestivalen. Da måtte vi trille sykkelen for å komme gjennom folkemassen og ut av sentrum. Ja, nå bar det vel mot Tromøya tenkte jeg, for Volker ville besøke sin tidligere arbeidsplass. Da vi hadde syklet over 1 time og ingen Tromøyabrua i sikte, syntes jeg dette var merkelig og stoppet på en sidevei. ”Hvor er vi nå”, spurte jeg  Volker. ”PÅ vei til Tvedestrand”, svarte han. Å det ga forklaringen på hvorfor vi aldri kom til den brua.

Så bar det til Tvedestrand, fylkesveinr.410, forbi blant annet Eydehavn. Jeg visste at det ikke var campingplass i nærheten. Da vi kom til sentrum, kom i prat med en av hytteeier. Han tilbød oss å slå opp telt på hyttetomten hans. Men da måtte vi sykle tilbake der vi kom fra. Det takket vi nei til. Nærmeste campingplass var Lyngør, og det var ikke mange km dit. Så det gjorde vi. Vi syklet på fylkesveien nr 411. Omsider kom vi Lyngør, der har jeg aldri vært før. Vi fant en campingplass og slo opp teltet. Stelte oss og spiste varm middag som Volker tryllet frem. Etterpå ruslet vi rundt på campingplassen, langs med brygga. Det hadde vært en lang dagsetappe, vi la oss før det ble mørkt og sovnet momentant.

Den første dagen hadde vi tilbakelagt 133km og var ute på sykkelen i 9t15min.

2.dag. Søndag 21.07
Lyngør- Ringsjøvannet (ca.2 mil før Langesund).
Mot øst.

Våknet etter en god natt søvn. Vi pakket ned bagasjen, så tok vi en skikkelig frokost. Det var lett skyet, behagelig temp. Vi forlot plassen kl.9.30. Målet var å komme til Langesund. Syklet langs med kysten og fylkesveien, nr.411, som var kupert med mange lange stigninger. Det var et spennende landskap med mest skog og berg. Vi kom til et veiskille som førte til Risør. Vi hadde egentlig ikke tenkt å sykle til denne byen, men det var første gang for meg. En koselig by!

Vi rotet oss litt bort da vi skulle finne sykkelveiskiltet videre mot Kragerø. Omsider fant vi det skiltet som sto ved brygga. Jeg skjønte ingenting hvorfor vi havnet der. Volker ville ta ferge over, men det gikk ingen ferger på lørdag og søndag. Litt av en bomtur og omvei. Hadde jeg visst at vi skulle ta ferge over Søndeledsfjorden til Øysang hadde jeg undersøkt dette på forhånd. Vi syklet da tilbake til der veikrysset og tråkket videre på fylkesveien og kom til ”Sørlandsporten”. Der stoppet vi på ei veikro og spiste lunsj. Det var nydelig vær og sola skinte. Det var godt å slappe av litt. Vi syklet videre på den gamle E18 veien, fylkesvei nr.418. Jeg satt der på sykkelsetet og tenkte at her har jeg i mange kjørt med bil til og fra Kr.sand, alltid i kø. Nå var det nesten ingen trafikk på denne veien.

Vi kom til Søndeled og etter det et veikryss hvor vi tok av til høyre mot Stabbestad. Det var fin og kupert vei langs med Søndeledsfjorden, frem til Stabbestad som var en fergeleie. Vi måtte vente i 2timer 30min.på fergen, som går over Kilsfjorden til Kragerø. I det vi hadde sjekket rutetiden, begynte det å pøsregne så vi måtte søke ly. Jammen hadde vi f laks. Ventetiden benyttet vi til å spise is og drikke kaffe. Etter vel en times tid ble det opphold, lett skyet. Så kom fergen og kjørte oss over til Kragerø. Vi syklet ut fra Kragerø og tråkket videre i retningen mot Langesund. På denne strekningen syklet vi langsmed kysten. Vi syklet også på en sykkelvei (postvei), og det var fast dekke, samt asfalt. Underveis på denne veien pågikk veiarbeid og det var løs grus. Så skjedde det et eller annet med kjedet. Det satt helt fast i tannhjulene. Det tok tid å få kjedet i riktig stand. Det var mye fint å se rundt i dette område. Det ble litt sent på kvelden og som nevnt var målet å nå Langesund. Men vi fant ut det var bedre å campe nå. Vi syklet noen km til vi fant en rasteplass, ved et vann, Regnsjøvannet.  Det var like før det ble mørkt, mest pga mørke skyer og klokka var blitt 20. Inne ved skogkanten var det et annet telt, andre syklister. Vi fant en egnet plass. Før vi slo opp teltet , tok vi en dukkert i vannet, årets første bad. Det var herlig. Like etter vi hadde badet, kom regnet. Så var det full fart med å sette opp teltet. Det gjorde ingenting for oss for vi var uansett våte etter badingen. Det var godt å få på oss tørre og varme klær. Det skulle smake godt med varm mat etter dagens økt. Men dessverre ble det ikke noe varmt mat eller drikke. Årsaken var at fyrstikkene var våte, Vi prøvde å få kontakt med naboteltet, men ingen reaksjon. Det ble kun knekkebrød og vann. Vi la oss tidlig og var slitne etter alle stigningene men ellers var humøret på topp.

Vi hadde tilbakelagt 98km. og var ute i10t 30 min med pause.

3.dag. ) Mandag 23.07
Ringsjøvannet – Lardal, (Numedal.  (noen mil sør for Kongsberg)
Mot nordøst.

Våknet tidlig til litt småregn, men etter hvert opphold. Planen var å komme tidlig av gårde i håp om å rekke fergen fra Langesund som gikk ca 10:30. Slik gikk det ikke. Det var et ungt ektepar fra Tyskland som bodde i naboteltet. Volker ble i fyr og flamme, da han kom i prat med dem, mens vi spiste frokosten på piknikkbordet. De hadde kommet med båt fra Danmark til Langesund. De skulle videre sørvest til Kr.sand.  Så vi kom litt seinere av gårde enn planlagt. 9 tiden. Knapt 1mil før Langesand, etter å syklet på fylkesveien, måtte vi inn på en sykkelvei, Det var fine strekninger og det var 2 bratte bakker. Disse bakken, både opp og nedoverbakken, var asfaltert pga sikkerhet. Bakkene var så bratte at vi måtte trille sykkelen oppover og det var virkelig tungt. Da vi kom på toppen av bakken, måtte vi ta pause for å få tilbake pusten. Så tungt var det.

Mens vi var på sykkelveien regnet det kraftig og vi rakk ikke å ta på oss regntøy. Det var mye fint å se langs med veien, store jordbruksområde, mange fine småbruk og fiskebruk langs med kysten. Før vi kom til Langesund, syklet vi på fylkesveien og det sluttet å regne. Vi kom inn til sentrum og var der i 11tiden. Vi parkerte på torvet, og fant noen benker. Da kunne vi skifte sykkeltrøyene og finne frem tørre klær. Det var over 2 timer 30 min å vente på fergen, som gikk over Langesundfjorden til Helgeroa, Larvik. I mellomtiden handlet Volker inn mat, til lunsj. Vi satt og spiste på benken. Det smakte godt med et skikkelig måltid. Samtidig hadde Volker kjøpt lighter. Vi hadde god tid. Vi koste oss, og drakk kaffe fra kaffebaren i nærheten. Stemningen var god og humøret på topp. Endelig var det klart til avgang. Det var en eldre båt, ikke bilferge, passasjerbåt, fra Langesund til Helgeroa. Båten kjørte innom flere anløp av øyene i fjorden. Koselig tur og fint å se på disse øyene. 1 time senere kom vi til Helgeroa. Da var vi klare for ny økt.

Vi syklet på vei mot Larvik, fylkesveien nr.302 en noe kronglete vei. Vi var enige på forhånd om ikke å sykle gjennom sentrum. Men da vi kom et stykke på vei, måtte vi sykle brått opp en bratt bakke. Vi kom til gågata i sentrum. Heldigvis var det lite folk og vi syklet videre til hovedveien som gikk til Bommestad og videre til Kongsberg. Vi var litt i tvil der og da, men fant fort ut at vi var på riktig vei. Nå var vi på vi mot nord til høyfjellet, fra kysten. Her begynte stigningen oppover Numedalen til Geilo. Vi brukte fylkesveien, nr.40 og ville ikke bruke sykkelveien. Risikoen var for stor hvis det var mye grus på veien og sykkelen var ikke egnet til det. Etter vi hadde tråkket en god stund stoppet vi på en bensinstasjon. Der spanderte vi på oss hamburger og brus. Maten ga oss ekstra energi og vi fortsatte å sykle videre nordover. Etter vel 1 times tråkking kom vi til en campingplass; Lagdal. I følge kartet var det langt til neste campingplass. Så vi slo oss ned der, og da var klokka blitt 18. Campingplassen var knyttet til bensinstasjon og det var mange campingvogner, men nesten ingen biler eller folk på stedet. Vi var de eneste på plassen som slo opp telt. Det var et fint sanitæranlegg, så vi fikk dusjet, skiftet til tørre og varme klær. Det smakte ekstra godt med varm middag som Volker disket opp. Ettersom vi var alene på plassen, hengte vi opp de våte klærne i herredgarderoben til tørk. Vi slappet av og humøret var på topp. Da Volker skulle sende sms-meldinger til våre kjære streiket mobilen hans. Noe var galt med den. Men han fikk kontaktet og snakket med sin svigerfar, som da kunne formidler videre sms. Da slapp de å engste seg når de ikke hørte noe fra oss. Med den visshet kunne vi sove med god samvittighet.

Dagens økt ble 73km og var ute i vel 9 timer med pause.

4.dag. Tirsdag 24.07
Lardal – Holman campingsplass. (ca. 2 mil sør for Rødberg).
Oppover Numedalen.

Våknet til pent vær, dels sol. Vi pakket bagasjen på plass, og spiste frokosten før vi forlot plassen kl.10.15. Veien var fin å sykle på, merket ikke mye til den slakke, jevne stigningen. Vi syklet blant annet forbi Hvittingsfossen. Dalen var bred og frodig. Numedalslågen var ganske bred med kraftig vannføring. Like før vi kom til Kongsberg, var det en kort, kraftig stigning, men det gikk lett. Så kom vi trillende til Kongsberg ved lunsjtid.

Først var vi på jakt etter mobilforretning. Spurte flere folk om hvor det var. Fikk jo beskrivelse hvor det var, men syns det var ikke så lett å finne. Rotet oss litt bort og fant et kjøpesenter, men ingen mobilbutikk. En eldre kvinne forklarte veien til den butikken, og vi fant Expert omsider. Det tok tid å bli ekspedert. Omsider fikk Volker tak i samme merke mobil og nå kunne vi sende meldinger og opprettholde kontakten til våre kjære. Så syklet vi ut av sentrum over brua. Vi var blitt sultne og ved enden av brua var det en pizzarestaurant. Det smakte godt med varm pizza. Mens vi satt og spiste begynte det å regne. Like før vi skulle dra videre oppdaget Volker at han hadde mistet sol, kjørebrillene sine. Vi måtte syklet tilbake til sentrum, og Volker fikk kjøpt et par nye kjørebriller.

Vi syklet forbi Flesberg og etter vel en times tråkk kom det en kraftig regnskur og dalen ble smalere etter hvert. En halvtime senere sluttet det å regne, men vi var skikkelig gjennomvåte. Heldigvis skinte sola igjen, og klærne våre tørket fort. Vi var i godt slag og tråkket videre. Vi håpet å kunne sykle minst 2-3 timer til. Men en halvtime senere regnet det på nytt og det varte lenge og det begynte å bli sent på kvelden. Vi stoppet ved Holman campingplass og hytteutleie. Ingen hytte var ledige. Men eieren ville hjelpe oss, og vi fikk leie huset på hans gård, ca 200 m unna. Det slo vi til på! Snilt gjort av eieren. Det var en koselig liten gård med hus, stabbur og låve. Vi fikk disponere hele huset for oss sjøl. Fikk dusjet og tatt på rene klær. I tillegg fikk vi vasket de våte klær og hengt dem til tørk Vi oppholdt oss for det meste på kjøkkenet. Der lagde Volker deilig middag og det smakte godt. Før vi la oss, var det blitt opphold. Vi kom til Holman ved 18.45 tiden. Så vi var fornøyde med dagens tur, med varierende værforhold. Vi har ennå ikke opplevd en dag uten regn

Dagens tur ble 120 km lang økt og var ute i 9t 30min med pause.

5.dag. , Onsdag 25.07
Holman camp- Geilo
Mot høyfjellet.

Jeg våknet og sto opp tidlig. Jeg hadde en urolig natt, sov dårlig. Tror nok det var bedre å sove ute i telt. Volker sov godt og måtte vekkes flere ganger før han stod opp. Ute var det strålende solskinn og dette så lovende ut. Etter frokosten og oppvask forlot vi gården kl.10.15. Vi fikk slippe å gjøre rent i huset etter oss og det sparte oss for mye tid.

Nå begynte den tyngste delen av turen opp til Geilo. Her er stigningene forholdsvis lange og bratte. Numedalen ble enda smalere etter hvert. Vi syklet jevnt og trutt hele veien og hadde en fin rytme. Volker var veldig flink til å bruke girene riktig. Vi syklet langs med Norefjord og etter vel 2timer kom vi til Rødberg. Det lille stedet lå i en skråning med flott utsikt nedover dalen. Der tok vi en skikkelig lunsj. Deilig å slappe av i sola og vi tok oss en liten høneblund på benken.

Jeg visste, etter å ha kjørt flere ganger med bil gjennom denne dalen, at fra Rødberg, er det lang, lang og seig stigning. Så vi hadde en tøff, slitsom tur frem til Geilo foran oss. Ut fra Rødberg og oppover, Uvdal, mot høyden ser man etter hvert snaufjellet. Vi fikk sett mange fjellgårder, hytter, flotte natur utover heiene. Etter noen timer tok vi en kort pause, Volker var så trøtt at han tok seg en real lur i veigrøften. Etter denne luren kviknet han til! Vi syklet tålmodig og holdt på takten. Endelig kom vi på toppen, Vasstulan, veien høyeste punkt 1100moh. Det var storslagen, praktfull natur utover i alle retninger og mot Hardangervidda. Mens Volker tok noen bilder, stoppet en tysk registrert bil, som Volker dro kjensel på fra hans hjemby i Tyskland. Han spurte vedkommende sjåfør om de kom fra den byen og det gjorde de. Men de måtte bare kjøre videre for å ikke skape kø i trafikken.

Det gikk fort unna i nedoverbakken, og heldigvis var det vindstille og liten trafikk.  Nede i dalen tok vi en rask pause, spiste kvikklunsj, for å lade opp kreftene til den siste fjellovergangen til Geilo. Det giorde godt, og det gikk greitt å sykle oppover den siste fjellovergangen, (Lia 1063 moh mellom Dagali og Geilo). På denne strekningen var det mange hytter og fjellstuer og sikkert mange skitrekkanlegg. Det gikk fort unna nedover til Geilo. Så syklet vi langs med elva, Hallingdalselva og kom over brua og der stoppet vi ved Geilo campingplass da var klokka blitt 19.45. Det var nydelig solnedgang fra skyfri himmel. På plassen var det flere hytter og fullt av campingvogner, bobiler samt flere telt. Vi slo opp teltet, i nær et pingpongbord og en benk. Tok oss skikkelig dusj og hadde på oss varme klær, for det var litt kjølig nå som vi var på høyfjellet. Det smakte ekstra godt med varmt mat og vi var i godt humør og kjempefornøyd etter dagens tur. Det har vært en flott tur, mye fint å se i naturen både i dalen og oppover mot snaufjellet og praktfull landskap. For en gang skyld en regnfri dag.  Vi var nok slitne for vi sovnet momentant.

I dag har vi tilbakelagt 106km og var ute i 9t30 med pause.

6.dag. , Onsdag 25.07
Geilo - Ringøy gård campingsplass. (Kinsarvik) Torsdag 26.07
Vender mot vest over Hardangervidda..

Vi sov godt og dypt i natt og våknet godt uthvilt. Været så lovende ut, sol. Jeg var på forhånd klar over at vi ville få en ny tøff tur med en del lange stigninger innover Hardangervidda. Volker derimot har aldri vært i disse trakter. Vi forlot campingplassen og Geilo ved 10.15 tiden og syklet innover mot Hardangervidda vestover. Det ble etter hvert mer skyet og økende kraftig vind, særlig mot- og sidevind. Etter en time tids kjentes beina mine kalde og nedkjølte ut. Da var det frem med overtrekkbuksa og det gjorde utslaget, varmen kom og jeg følte meg trygg. Det blåste kraftig etter hvert som vi syklet innover, forbi Ustaoset. Landskapet forandret seg stadig jo høyere vi kom, og det ble litt tungt å sykle i motvinden, så fremdriften var ikke all verden. Vel 1 time senere kom vi til Haugastøl og tok oss en pause der. Spiste bolle, kake og varm kaffe på stedets kafeteria. Det var mange syklister der og de skulle sikkert sykle Rallarvegen mot Finse, antok jeg.

Etter en times pause var det på’n igjen. Vinden blåste i alle retninger, og Volker hadde hendene fulle med å holde balansen på styret. Imponerende, for det er ikke så enkelt å kontrollere en tandemsykkel som attpåtil har tilhenger bak. Vidda var praktfull, storslagen. Naturen, snaufjellet forandret seg stadig jo lenger vi sykler på vidda. Så kom vi til veiens høyste punkt 1250moh, vest for Skiftesjøen. Flott usikt mot Hardangerjøkulen i nord. Så bar det nedover, men mye nedbremsing pga sidevind.

Landskapet forandret seg og etter hvert som vi kjørte nedover ble det trangere og brattere, Brått og helt uventet kom vi til en tunnel og jeg ble helt skremt. Det var ganske bratt og mørkt og igjen enda en tunnel like etter. Etter det ba jeg Volker om å stoppe før neste tunnel. Der stod det forbudtskilt for sykkel. Jeg var helt stiv av skrekk, dette hadde jeg aldri opplevd før. Samtidig var jeg glad for at det ikke kom møtende trafikk, heldigvis. Jeg hadde på forhånd bedt Volker om å stoppe før den 1.tunnelen for der skulle det være flott utsikt ned mot juvet og den berømte Vøringsfossen. Men tunnelen kom så brått på og det var for seint å stoppe. Da jeg kom over skrekken, fikk vi i hvert fall se juvet oppover mot Vøringsfossen, som var lagt i rør og nedover i dalen. Praktfull og skremmende! Vi kom oss videre  på sykkelvei, for det var forbudt å sykle gjennom de resterende tunnelene ned til Måbødalen. Stien var ganske bratt og smal, så vi måtte av og til leie sykkelen nedover.

Etterhvert flatet veien seg litt ut og vi kunne sykle videre. Vi kom frem til bunnen av dalen og syklet videre mot Eidfjord. Da merket vi også at det ble varmere og sola skinte. Vi tok en kort pause. Det var mye folk på den campingplassen, den var nærmest overfylt. Syklet videre, langs med Eidfjorden og veien var litt smalere og bilistene var ganske hensynsfulle, Det var derimot ikke bussene, turistbussene, men det gikk bra. Samtidig var det mange tunneler og det var sykkelvei langsmed tunnelene. Vi kom til Kinsarvik og fant en koselig campingplass nede ved fjorden, Ringøy gård campingplass, klokka 18.30.  Det var mange andre som har slått seg ned der, både campingvogner, bobiler og mange telt. Men likevel god plass. Vi slo opp teltet helt nede ved vannkanten. Det var nydelig solnedgang over fjorden. Det var mange, store rullesteiner langs med vannkanten og der la vi våte klærne våre til tørk, og det tørket fort for steinene var varme. Volker laget en skikkelig god og varm aftensmat. Vi var skrubbsultne, hadde jo ikke spist siden vi forlot Haugstøl. Nok en etappe var gjennomført og vi la oss tidlig.

Da hadde vi syklet 109km og var ute 9t.15min med pause.

7.dag. Fredag 27.07
Ringøy gård campingsplass – Odda.
Nå går turen mot sør.

Det ble en urolig natt. Jeg sov dårlig, pga det blåste kraftig og vinden tok godt tak i teltet.   Etter å pakket ned og spist frokost forlot vi campingplassen kl 10. Fin tur langs med Eidsfjorden og etter hvert vender mot sør. Til da hadde vi syklet på fylkesveinr.7 som går videre til Bergen ved fergeleia Brimnes. Derfra syklet vi langs med Sørfjorden, fylkesvei 13. Denne strekningen er kjent for moreller og frukttrær. Nesten hvert eneste tre var dekket med plastduk for å beskytte mot regn! Veien var kupert og svingete men det gikk unna. Flott å se utover fjorden og landskapet. Det var mange tunneler, og det var anlagt sykkelvei forbi tunnelene. Det var vi glade for, da kunne vi se enda mer av landskapet.

Vi syklet fordi Lofthus som hører til de beste fruktbygdene i Hardanger. Vi nærmet oss Odda, kom vi til Tyssedal, og der rotet vi en stund, fordi vi ikke kunne finne sykkelvei for å komme forbi tunnelen. Vi stanset ved en bensinstasjon, og de sa vi kunne bruke tunnelen. Det var to lange tunneler og det var godt belyst og liten trafikk. Så kom vi omsider til Odda etter 3 timers tråkking. Vi stoppet ved en park og som vanlig handlet Volker inn mat til lunsj. Det var en koselig liten park med mange bord og benker. Vi koste oss, og det smakte godt med skikkelig lunsj. Stemningen var god og vi følte oss pigge. Planen var å sykle videre minst 2 – 3 timer til vi kom til en campingsplass i følge kartet. På vei ut av sentrum, mot Haukelig, var det litt stigning og det begynte det å regne kraftig. Det var nesten umulig å se veien. Vi måtte søke ly i et buss skur etter 1times sykling. Vi ble enige om å innkvartere oss innendørs. Vi så noen skilt med ”Husrom til leie”, men fikk beskjed at det var fullt. Heldigvis, ikke så langt unna, fant vi et Gjestehus, et vandrehjem. Der fikk vi et enkelt 2 sengsrom, med felles bad og toalett. 

Etter en dusj og tørre klær, spiste vi varmt mat. Det var felles kjøkken, så der kunne Volker varte opp med god mat. Vi tok oss en real middagslur. Tror nok det var bra vi avbrøt turen tidlig, for neste dag ble det en skikkelig klatreetappe opp til Haukeli og Hovden. Samtidig håpet vi på lettere vær enn det vi opplevde i ettermiddag og kveld. Vi la oss tidlig.

Vi hadde i dag syklet 57km og var ute i 6 t med pause.

8.dag. Lørdag 28.07
Odda – Hovden.
Klatreetappen.

Stod tidligere opp enn vanlig etter ha sovet godt i natt. Ute regnet det lett, men ikke så kraftig. Etter frokosten og nedpakkingen, tok jeg på meg regnjakken. Vi forlot stedet kl.9:45 klar for den såkalte klatreetappen. Vi syklet på fylkesvei 13 langs med elva. Kraftig vannføring nedover dalen. Det var en smal dal med høye fjellvegger på begge sider. Det var forholdsvis stor trafikk den morgenen. Flere steder fosser det rett ned på veien, så mye nedbør hadde falt  de siste døgnene. Vi kom til et veikryss og valgte sykkelveien til Skare. Da slapp vi å sykle gjennom de fleste tunnelene. Da vi hadde syklet noen km oppover kom vi til en bom, og bru over en annen elv. Merkelig at det var en bom der. Det stod ingen opplysninger om dette. Vi ble enige å fortsette og ikke snu. Vi hektet tilhengeren av sykkelen, slik at vi fikk sykkelen og tilhengeren under bommen. Vi syklet videre oppover, fremdels på en fast veidekke, høye fjell på begge sider. Så kom vi til en ny bom igjen, men den gangen var det en åpning som vi kunne passere. Til da har det vært gangske jevn stigning, men vi var godt mot, til tross for regnet. Så kom vi til en landevei og det flatet litt ut. Litt senere kom vi til en ny sykkelvei, og den var skikkelig bratt i et juv, Seljestadjuvet. Det var mange hårnålsvinger, veien var smal, trang og dypt juv. Det var fascinerende utsikt til tross for regnet.
Vi tråkket og tråkket, hele veien opp. Stoppet bare av og til vi for å ta bilder. Det er mye lettere å sykle enn å trille. Etter hvert som vi kom høyere opp, langs fjellveggen, ble det kjøligere i luften, temperaturen sank.  Da begynte jeg å fryse litt. Del var en del snø på høyden og på fjellsidene. Omsider kom vi til veien høyeste punkt, 1065moh. Så bar det nedover igjen, men ikke så bratt, og det gikk greitt. Det var mer åpen landskap nedover mot dalen og flere småbruk og masse sauer som var ute på beite. Endelig kom vi ned til hovedveien, Til da, der vi tok av ved Skare og hit, hadde vi hatt veien for oss selv. Det var jo deilig på sett og vis.

Vi syklet på fylkesvei 134. Veien var våt og det var en del unnakjøring, men vi tok det forsiktig. Så kom vi til Røldal, etter 4 timers sykling. Vi stoppet på en bensinstasjon. Vi søkte ly, og jeg skiftet om fra regnjakken til overtrekksjakken, så ble jeg i hvert fall varm. Vi satte oss inne og spiste hamburger og pølse og drakk kaffe. Det varmet godt i kroppen og humøret var på topp. Vi var jo imponert over det vi hadde tilbakelagt frem til nå. Vel 1 time senere dro vi videre, det var noe lettere å sykle etter jeg hadde skiftet om jakke. Det var flere og lange tunneler, men det var sykkelvei og mye fint å se ute i naturen. Da vi kom til Haukelitunnelen,  var tunnelen delvis stengt og trafikken ble omdirigert til å bruke gamle veien, sykkelvei, som vi brukte. Det var mye møtende trafikk og veien var smal. Volker hadde nok å holde styr på sykkelen på den smale veien som gikk nedover.

Da vi kom ned til hovedveien ved sørenden av Haukelitunnelen, var det blitt oppholdsvær.  Det gikk fort unna, forbi Haukeliseter, Haukeli tettsted, i retning Hovden på fylkesvei 9. Det var enda en lang stigning opp snaufjellet, Bykleheia. Det ble en lang og seig stigning, men vi hadde nok av krefter og sola skinte lav over heiene og det vakre landskapet. Da vi kom til veiens høyeste punkt 917 moh, ved Sessvatn, flatet terrenget noe ut. Vi kom omsider til Hovden Fjellstua campingsplass, klokka 20. Det var god plass, ikke så mange campingvogner, bobiller og få telt. Plassen hadde et flott santitæranlegg. Så det var godt med en skikkelig dusj og skiftet til tørre og varme klær. Det var nokså kjølig på høyfjellet. Vi laget middagen i herregarderoben, da det var for kaldt og vått og mørkt ute. Det ble jo litt sein aftensmat. Etterpå var vi en tur inne i fjellstuva, koset oss med mineralvann og skålte for at vi har klart å kommet gjennom alle disse fjellovergangene. Tøff, spennende og våt tur. Neste dag kom til å bli en lettere tur, kun nedover Setesdalen til sørlandskysten. Vi la oss sent og sovnet momentant.

Dagens etappe ble 122km og var ute i 10 timer og 15min. med pause.

9.dag. Søndag 29.07.
Hovden – Byglandsfjord, Evje.
Nedover Setesdalen.

Sov godt, våknet tidlig og stod opp kl.8. Ute var det lettskyet vær, Etter vi har spist frokost i teltet og pakket ned, forlot vi plassen kl 10. Det ble en fin tur over heiene. Vi syklet gjennom Hovden, sentrum, videre nedover forbi Bykle. Det gikk unna og i dalen var det mest av skog, høye fjell og mange gårder. Så kom vi til Valle, og der stoppet vi i sentrum, ved en kaffe. Det var søndag og ingen butikker var åpen. Det ble varmt mat til lunsj og det smakte godt. Etter det tråkket vi videre nedover dalen, som etter hvert ble breiere og breiere flatere jordbruksområder. Mens vi syklet fikk vi en del mot- og sidevind. Skyene forsvant og sola skinte. Da vi hadde syklet ca 3 timer stoppet vi ved Bygland/Rafnes. Vi kjente ikke igjen stedet, mye er blitt forandret siden i fjor. Bland annet var det en ny kafeteria koselig plass nede ved fjorden. Der spiste vi nystekte vafler og nytraktet kaffe. Deilig. Volker var litt sliten pga vinden, særlig sidevind. Så det gjorde godt med en pause i sola. En stund senere syklet vi videre langs med fjorden. Etter 3 kvarters tur stoppet vi ved Byglandsfjord campingplass. Populær sted. Senere på kvelden spiste vi varm middag og fikk oppleve en nydelig solnedgang bak de høye fjellene. Vi kunne ha syklet videre samme dag, men vinden var så kraftig, og tok veldig på kreftene våre. Det var bedre å være uthvilt og opplagt til neste dag. Vi visste jo at det ikke var så mange mil igjen til Kr.sand..

Da hadde vi tilbakelagt 137km og var ute i 7t45min med pause.

10.dag. Mandag 30.07.
Evje – Kristiansand
Hjemkomst.

Det ble en urolig natt, kjølig og temp var nede på +5c. Volker frøs i løpet av natta og måtte ta på seg varmere klær. Vi stod opp 7.30 i strålende solskinn fra skyfri himmel. Vi pakket ferdig, spiste vi frokost i morgensola. Det ble en lett frokost, for vi hadde lite mat igjen. Klokka halv ti forlot vi campingplassen. Da var vi klare for å ta den siste biten hjem. Det gikk sannelig unna. Det var vindstille og veien var jo forholdsvis slakk, med få stigninger, Masse skog og store jordbruksområder.

Det var det fineste været vi hadde hatt på hele turen. Vi kom til Hægeland, etter vel 2 timers sykling.  Der stoppet vi og tok oss en velfortjent lunsj. Det smakte godt og vi koste oss i godværet. Vi visste det var 2 motbakker igjen, men de var små i forhold til de vi allerede hadde gjennomført.

Så var det å trille videre i vei. Det gikk lett den ene bakken opp til Sandrip og nedover til Øvrebø. Så flatet det seg ut mot den siste bakken opp til Wehustoppen, og det gikk som om vi syklet på flata. Vi rullet inn på Stemmen bensinstasjon. Der tok vi en kort pause. Spiste en kroneis hver for å markere den siste bakken. Så bar det nedover de 5 km  til Mosby og så videre over Kvarsteinbrua og langs med Otraelva til Kr.sand og til Torridalsvein 89. Dermed var denne rundturen over, og kloggen var blitt 1400.

Den siste dagen tilbakela vi 78km, og var ute i 3t.  4t30m med pause.
Totalt 1033km og i snitt 10,3 mil pr. dag.

Ettertanke.
Det var en flott sykkeltur full av flotte naturopplevelser. Det var stort forskjell på å sykle med den nye sykkelen som var lettere å sykle og hadde gode seter å sitte på. Ble ikke øm i baken engang. Det hjalp å fordele bagasjen rundt på sykkelen, selv om det ble litt vanskeligere å holde på balansen, særlig når vi fikk mot- og sidevind. Vi slapp å reparere noe. Bortsett fra det som vi opplevde like etter Lillesand, hadde vi ingen tekniske problemer under turen. Sånn sett kunne vi syklet mye lenger, og kunne kose oss og slappe av ekstra om kveldene.

Hva nå? Jeg har lyst på en ny sykkeltur til neste år. Det frister meg veldig, etter en sånn flott, sosial tur vi hadde i sommer. Volker har også veldig lyst til det, men det er ikke like lett for han å få det til. Han er blitt pappa, og har fått seg en ny jobb som han trives godt. Det er mange sykkelmuligheter her i landet, så det er opp til meg å finne ut hvor jeg vil. Jeg får bruke mørketiden til å planlegge neste års tur!
Takk for følge!

Hvis noen har noen tips til flotte sykkelturer, så er min e-post: john.sandell@getmail.no

Denne dagboken ble publisert på adrenaline.no 16. november 2007.

Galleri

Her finner du hele 226 bilder fra turen John og Volker hadde sommeren 2007. Vi her i adreneline.no takker for at vi nok en gang fikk lov til å publisere dagbok og bilder fra gutta!

Turen:

Dag 1: Kristiansand - Lyngør (133 km)
Dag 2: Lyngør - Ringsjøvannet (98 km)
Dag 3: Ringsjøvannet - Numedal/Lardal (73 km)
Dag 4: Lardal - Holman Campingplass (120 km)
Dag 5: Holman Campingplass - Geilo (106 km)
Dag 6: Geilo - Ringøy gård camp v/Kinsarvik (109 km)
Dag 7: Ringøy gård camp v/Kinsarvik - Odda (57 km)
Dag 8: Odda - Hovden (122 km)
Dag 9: Hovden - Byglandsfjord, Evje (137 km)
Dag 10: Evje - Kristiansand (78 km)

Tilsammen 1033 km, og 103 km i dagsgjennomsnitt!

Dagbok

Her kan du laste ned teksten som word-dokument, uten bilder.