Havkajakk Langs sørlandskysten 2006 Det begynner å bli en tradisjon med en lengre padletur hver sommer. Strekningen er stort sett lik; mellom hytta i Bamble nord for Kragerø og til/fra Kristiansand. Dette er en veldig flott kyststrekning, og den er i stor grad skjermet. I år startet jeg fra hytta 30. juli, og bodde i kajakken helt frem til 9. august. Dette var 4. gangen jeg padler denne strekningen, og det er en tradisjon det er verdt å ta vare på! Selve padleturen tar ikke mer enn 4-5 dager, men i år la jeg inn Korsvei på Risøya. Derfra fikk jeg følge av Thomas, og sammen padlet vi til Kristiansand. Det ble en sosial og fin tur, med mye fotografering. Av Lars Starten gikk altså fra hytta ved Trosbyfjorden 30. juli. Vi hadde besøk, og jeg var nok noe asosial under pakkingen. Rundt 12 var jeg ferdig pakket, og vi ble enige om å spise lunsj sammen på Flesa før jeg satte kursen sydover. Flesa er en fantastisk flott øy, med helt blankskurte svaberg. Helt i syd kan du bare padle rett på land, fordi det som regel er tang som dekker over svabergene. En herlig øy! Hvis vinden ikke er for hard, så kan du også telte på gress midt inne på øya, eller sette teltet rett på svabergene i syd. Her spiste vi altså en slags avskjedssalat, før jeg satte kursen sydvestover. Sola stekte, og det var akkurat slik jeg husker denne sommeren. For et vær! Nede ved Skrue traff jeg et hyggelig ektepar i en seilbåt på svai. De bare surret rundt i skjærgården, og hadde vært ute noen uker. Det er deilig å treffe folk som har tid… Som regel suser de bare forbi med et lass med hestekrefter bak… Jeg fortsatte videre sydvest. Nord for Arø og Buholmen. Så gikk jeg rett nv mellom Geitholmene. Her er det virkelig vilt og vakkert! Etter å ha kommet ut av den trange kanalen, satte jeg kursen sv igjen, og kom etter hvert langs Oterøy. Her var det ”heftige” hytter, og ingen mulighet til å gå i land for andre… Derfor fortsatte jeg videre, litt mer mot vest, nord for hele Skaatø. Det var begynt å bli kveld, og jeg kjente at det snart var nok for i dag. Vinden tok godt da jeg rundet vestspissen på Skaatø, men det er heldigvis ikke langt til den smale kanalen. Dette var en skikkelig opplevelse, og her er det neimen ikke plass til å møte… Veldig fin for padlere, men det er nok mest båter her. Rett etter kanalen kommer et friområde på høyre side. Her er det flott gressplen til telt, men det var stufullt med båter og folk her. Likevel la jeg inn et waypoint – her er det fint utenom sesong antar jeg. Jeg padlet i stedet sø, og rundet neset. Så fant jeg en plass på Sjursholmene. Sjursholmene er friområde, og det var massevis av bolter til båter her. Fjellet var flatt og fint, så teltet kunne stå på fjell. Merkelig nok var det ingen båter her, selv om det kom noen utpå kvelden for å tømme søppel i søppeldunkene. Dermed hadde jeg både dass og søppel helt for meg selv! Leirplassen var nok ikke helt etter boka, fordi det er ei hytte på naboøya. Denne var nærmere enn 150m, og det var folk der. Likevel tok jeg sjansen. Jeg var trøtt og sliten, og skulle ikke lage noe halloi. Ingen sa noe, og det ble natt ikke så veldig lenge etter solnedgang. I sommer var det ”Krig og fred” som var med i kajakken, og den var lettere å sovne til enn bøkene til Dan Brown som var med i fjor… Om natten våknet jeg plutselig av noe veldig ukjent; regn! Tror kanskje det var tredje gangen denne sommeren. Den hadde nemlig vært utrolig tørr. Men, nå kom det altså noen dråper. Dråpene ble faktisk ganske mange, og ut på morgenen bestemte jeg meg bare for å se det litt an. Sidene i ”Krig og fred” ble ganske mange, og jeg tror jammen at jeg sovnet litt også… I ellevetiden kom klarværet igjen, og det tørket opp på rekordfart. Portør - Risør Øyriket øst for Portør er fantastisk flott, men veldig forblåst. Tviler vel egentlig på at det er mulig å finne noe teltplass utenom på rent fjell her. Syd av Portør ligger Larsholmen. Her fikk jeg vite i høst at det er en teltplass, men den er ikke sjekket ut. Det får bli et prosjekt neste år: ”Lars på Larsholmen”. Før årets tur hadde jeg fått vite at strekket mellom Portør og Risør ikke var så ille. ”Med kajakk kan du gå innaskjærs,” sa Simen i simenogsonner.no. Jeg var nå ikke så sikker på det, men alltid villig til å prøve. Kursen ble lagt langs land, og du verden så mange fine og smale kanaler jeg oppdaget. Jeg måtte så vidt ut i frådende hav ved Einarsholmen, og så måtte jeg ut ved Sandviktangen og Gjernestangen. Likevel blir det ikke mye igjen av det frådefulle strekket mellom Portør og Risør! På det minste var kanalene drøye meteren breie, og jeg kom både under hus, brygger og broer. Fjellene er skikkelig blankskurte her, og det er veldig idyllisk. Denne strekningen er helt klart uoppdaget land for padlere, og adrenaline.no takker Simen for lokalkunnskapen. Dette blir ikke siste året vi padler denne ruta! Padlet bortom gården der en kan komme ut hvis en velger innlandsversjonen. Denne ruten padlet jeg i fjor, og den ligger beskrevet som egen artikkel: ”Hvordan padle utenom Portør?” Risør kommune Det blåste en del denne ettermiddagen, og jeg gikk dermed så nært inntil land som jeg klarte. Da jeg passerte Risøya på nordsiden fikk jeg sydvesten veldig i mot. Jeg la derfor om på en litt vestlig kurs, og gikk mer rett mot syd når jeg kom inntil fastlandet. Likevel ble dette en hard strekning. Syd for Risør ligger Ranvik. Her er det en flott strand, med gresslette og toalett. Toalettet fristet ikke, så jeg tisset på baksiden… På gresset traff jeg et ungt ektepar fra Tsjekkia. De var på sykkeltur i Norge, og skulle telte her for natten. Jeg gleder meg hver gang jeg finner andre som kan like det enkle turlivet. De var veldig imponert over naturen i Norge, og sånn er hyggelig! Jeg ønsket dem god tur videre i Norge, og padlet videre sydover. Jeg kom etter hvert i le av Høybåtangen, og håpte at vinden ville løye litt utover kvelden. Det var tross alt blitt ganske sent. Men, det blåste fortsatt 6-8 m/s fra sv. Det gikk greit innimellom øyene ved Fidjesund, men vinden kom så mer og mer rett mot. Bølgene var egentlig ikke så store. Stort sett under en meter. Da jeg passerte Sildodden, og hadde varden utenfor ble bølgene plutselig større. Vinden var til tider slitsom også. 2-3 ganger ble kajakken løftet opp, slik at jeg satt med bena i ”løse lufta”, og fikk bølgen helt opp til ansiktet. De høyeste bølgene var nok rundt 2 meter, og det var de som brøyt som ”vasket meg”. Planen var å gå rett vest etter Sildodden, inn til Brevik. Men, her er det mange grunner, og i sånt vær ble det rotete sjø. Jeg valgte derfor å fortsette mot sv, med bølgene rett mot. Det ble et tungt strekk. Mens jeg slet meg frem, gikk solen ned i havet. Det var veldig flott, og da jeg rundet inn på nordsiden av Risø, tok jeg noen bilder. Selv om jeg var kliss våt på overkroppen, så var det likevel godt og varmt. Risø er kjente trakter, her var jeg en uke med friluftslivsstudiet i Bø for noen år siden. Nord for Risø er det en flott kanal, og det ble en fin avslutning på dagens tur. Vel fremme ved Risøya FHS ble jeg tatt i mot av gamle kjente. Det var veldig hyggelig! Jeg var ganske spinnfull av adrenalin fremdeles, men fant roen etter hvert. Dessuten fikk jeg meg en flott teltplass, som jeg kunne trille kajakken til. Her bodde kajakken og jeg frem til sjette august. I denne perioden ble kajakken bare brukt en gang, og da som utleieobjekt for å samle inn penger. Korsvei Thomas Mange kunne ikke skjønne at det kunne gå an å padle til Kristiansand, men de vinket og lo da vi padlet sydover. Vi padlet selvsagt innom Lygør, videre syd av Askerøya og Sandøya. Været var fantastisk, og vi nøt øyriket utenfor Sandøya. Nede ved Buskjæra hadde jeg overnattet før, og jeg hadde lyst til å vise Thomas dette flotte stedet. Vi padlet derfor ned hit, og spiste en god middag. Da solen rant, løp vi rundt med kamera og tok et kveldsbad. Da ble vignettbildet her unnfanget – ”Cross in Creation”. Det ble ikke det siste bildet i den genren. Sommeren var på hell nå – rent trafikkmessig – likevel var det et søppelberg ved søplekassene her. Det er trist, og egentlig litt rart, at folk ikke kan ta med seg hjem det de tar med ut. Vi padler kajakk, og har ikke allverdens plass. I alle fall ikke sammenlignet med andre trafikanter på sjøen. Likevel klarte vi å ta med oss all søppelet – hele tiden! Det er egentlig ganske enkelt – hvis man lar det bli en vane… Om morgenen våknet Thomas til ferske pannebrød. Han hadde valgt en Tyin vinter som følgesvenn (det er en vintersovepose), og slet en del med å få den ned i lukene på sin NDK etter frokost. Da må den nemlig pakkes ned i båten, da NDK bare lager kajakker med små runde luker. Jeg derimot hadde et slagskip av en ekspedisjonsbåt. Den er 560 lang og 61 bred, og er den største båten Boreal Design har laget. Den rommer hele 450 liter! Derfor er det ikke plassen det skal stå på. ”Jeg kan ta posen din,” sa jeg, og puttet den rett ned og inn foran. Da ble den helt borte, og Thomas sto bare å så på med store øyne. Ned til Risøya hadde jeg en pakksekk med 20 kg klatreutstyr rett bak setet. 10 liter vann går bak setet inne i cockpiten! Men, plassen går jo selvsagt utover noe, og kajakken er ikke spesielt rask. Men, den er stødig, og tåler mye sjø. Noe jeg skulle sette pris på litt senere på turen… Vi fortsatte videre ssv, øst for Kåholmen og Kalvøya. Her er det ikke mye leirplasser, men helt syd på Flostaøya kan du finne en. Vi var jo ikke ute etter leirplasser nå, så vi bare padlet på videre ssv. På utsiden av Tromøya. Her tok vi tok på vestsiden av Tromlingene, og fant vi en utrolig lang og flott sandstrand. Her var det plass til masse telt! Thomas har en del vekttall med geologi, og han gikk litt bananas med kameraet her! ? En deilig pust i bakken var det. Litt sjø hadde vi, men det gikk helt fint på vei ssv. En kiter møtte vi også der vi padlet og padlet. Sulten begynt å gnage litt nå, og vi lurte på om vi skulle unne oss litt kjøpemat. Helt syd på Tromøya ligger det en campingplass. Vi rundet neset, og gikk inn til denne. Her viste det seg at de hadde pizza, og dermed ble det pizza til lunsj/middag. Skal si det smakte! Etterpå sovnet vi nesten i noen stoler der… Men, vi skulle ikke ligge på campingplass, så det ble mer padling. På veien videre var vi innom Gjesøya – her er det også en flott plass. Den kom litt brått på – vi ville jo gjerne ha noen flere kilometer denne dagen. Dermed fortsatte vi videre sv. Vi passerte nord for Hafsø i den smale og trenge kanalen. Her er det en fin sandstrand i syd, men det er naturreservat. I fjor lå jeg på Jerkholmen, og dette stedet hadde jeg lyst til å vise Thomas. Det er et slags ”Jomfruland-light”, en morenerygg som stikker opp hav havet. På sydsiden er det ganske grunt, og ofte stille. Vi la til land, og prøvde å finne et sted mellom sauelortene. Plutselig hører vi disco-musikk, og fem 17-18 år gamle jenter kommer over øya med sekker og gettoblaster. ”Skal dere ligge her i natt?” spør de. Vi svarer i kor: ”Nei, vi skal visst ikke det.” Er det noe vi kan være foruten på tur, så er det gettoblastere ut i sene nattetimer. Lyd er det nok av andre steder… Dermed padlet vi – i ganske god medvind – rett sydover. Her ute ligger Ryvingeholmene, og de hadde jeg merket av som god leirplass året før. Det tok ikke mange minuttene ut dit, men der var det jammen også folk. To hele familier. Vi gikk likevel i land, og da viste det seg at de var på vei hjem. Vi fikk boller og kake, og det var veldig hyggelig! Dermed gikk vi i gang med å reise teltene, og få oss en god middag. Da solen forsvant, kjørte vi nok en runde med ”Cross in Creation”. Kanskje det blir det nye? Som en slags motvekt til ”Elg i solnedgang”? Om morgenen tok jeg et flott panorama så en kan se hele utsikten fra den sydligste av Ryvingeholmene:
Tradisjonen tro var det selvsagt ferske pannebrød denne dagen også. Jeg tror egentlig Thomas var fornøyd med akkurat dette. Jeg vekket han sånn ca 10 minutter før det var servert, og som regel var han klar når brødene var det. Vinden i dag var nø, og det lovet jo bra – medvind! Vi padlet på utsiden av Ryvingeholmene, og så sv til Valø. Dette er en fantastisk flott øygruppe, som ligner mye på Bohuslän. Her er det i alle fall fire fine strender/gressletter der padlere kan slå opp teltet. Vi tok litt bilder, før vi fortsatte videre mellom Hesnesøya og Kvaløya. Her er det svært idyllisk. Dette bildet fra Valøene sto i bladet ”Friluftsliv” i høst: Etter å ha padlet videre mot sv kommer man til Maløene. Her er det også flere fine steder for padlere, og vi fant ett som var helt skjermet. Her ble det en god lunsj. Videre gikk vi ssv, og tett inntil Rivingen fyr. Her er det neste vulkansk fjell, men tror ikke noen har klatret opp til fyret i sørveggen. Mot Homborsund fyr På ferden over var det to ting som jeg la merke til. Ved steinane (noen grunner midt på) ble bølgene ekstra høye. Som regel brøt de ikke, men de var nok til tider godt over 2 meter. Det andre var annen trafikk. Vi i kajakk blir svært små i sånt farvann. Midt utpå der møtte vi en cabincruiser med flybridge. Han holdet 20-25 knop, og fikk øye på meg. Han rett og slett nistirret på meg. ”For en tosk!”, tror jeg kanskje han tenkte. Problemet var jo at Thomas også var her ute i bølgene, og det la føreren av cabincruiseren først merke til når han var 10 meter unna… Vi visste jo at vi skulle holde sammen for å bli sett bedre, men under sånne forhold er det ikke så lett – det er veldig lett å komme litt vekk fra hverandre. Særlig når en har litt forskjellig mål. Jeg var mest interessert i å ikke velte, samt unngå surf. Thomas så ikke på velting som noen option, og prøvde å surfe alt han kunne. Da sier det seg selv at ”samhold i gruppa” ikke blir enklere. Men, vi lærer. Heldigvis gikk det bra! Det jeg husker best er hvordan vi ble ”spyttet” inn mellom holmene ved Homborsund fyr, og at jeg var ganske ”mør” i kroppen. Deilig med litt fast grunn under føttene igjen. Fyret er kjent terreng, da jeg bodde her et døgn i februar. Et veldig flott sted! Etter en god hvil padlet vi syd av Homborøya, og her er det utrolig mange flotte steder. Sandbunn og svaberg. Dessverre fant vi ikke mer enn ett sted som kunne brukes til leirplass, men det er jo noe! Etter den lange kryssingen var vi klar for en til, men nå var vi mer i le for bølgene. Vi gikk sv fra Homborø til Justø. Dermed gikk Thomas glipp av Sokken, en bukt på Auesø (som ser ut som en sokk). Men, han får ta det igjen en annen dag. Nå var vi litt gira på å finne en overnattingsplass. På utsiden av Justøya fant vi ikke noe, og vi padlet helt til Brekkestø. Derfra gikk vi videre sydvest ned til Grønningen. Her hadde jeg fått tips om et overnattingssted. Da vi kom dit hadde nettopp et kajakkfølge på fire gått i land. Nå er det jo hyggelig å møte andre padlere, men vi skulle gjerne hatt den plassen… Vi snakket litt med dem – de var fra Sverige. Komisk ble det nå hun ene i følget plutselig spør: ”Er det du som er Lars?” Jeg måtte jo bare innrømme at det var det, og så fikk jeg takk for tips. I juli hadde jeg nemlig sendt en del e-poster med tips til overnattingssteder til ei som skulle til Norge å padle. Nå sto hun plutselig her rett foran meg… Da blir verden liten! Etter at jeg kom hjem fikk jeg en turbeskrivelse og dagbok fra henne. Her skriver hun blant annet: ”Vi summerar vår tur så här: Storslagen natur och fina paddelpassager. Dock knepigt at hitta tältplats om de platser man känner till är upptagna. Tack än en gång för all hjälp jag fick och hoppas ni själva fick en fin paddelsommar! Otroligt vad världen är liten Lars! Att vi sågs på Grønningen!” Hun har så rett så rett, og vi unte dem plassen på Grønningen. Vi har begge nytt godt av fantastisk kyst i Sverige – vi tenker da på Bohuslän. Dette følget kom fra Åland og Søderarm (nord for Stockholm), og det hørtes ut som et sted vi burde ta med kajakk til. Det får bli senere! Solen var i ferd med å gå ned, og vi padlet nv, og rundet Furuøya i nord. Her er det en flott teltplass inne i skogen ovenfor en sandstrand. Også her er det nærmere enn 150 m til nærmeste hytte, men i Blindleia er det mer regelen enn unntaket. Det er vel også derfor at det ikke akkurat bugner av overnattingssteder. Blindleia er et godt eksempel på at kommunal dispensasjonspraksis for bygging i strandsonen har spilt fallitt. Dessverre. Vi fikk opp teltene på Furuøya, og lagde god middag. Thomas hadde en del boksmat i sin kajakk, og det var mye moro i dem! ;-) Siste dag På plass i kajakken igjen padlet vi nesten rett sydover til indre og ytre Tronderøya. Deretter dreide vi mer vest, og gikk rett sydover igjennom Gamle Hellesund. Allerede nå var det ganske stille her, etter en sommer som sikkert hadde vært ganske hektisk. Vi padlet videre sydover til Natvigtangen og fyret, før vi la om kursen mot sv. Denne holdt vi helt til Skottevig, i ganske trøttendes motvind. Her tok vi en lang pause, før vi padlet videre. Kajakker kommer fint under brua ut til Ulvøysund, og da slipper en unna en god del av Kvåsefjorden. Fra brua gikk vi vsv til Klovholmen, og passert denne på nordsiden. Derfra fortsatte vi sv inn til Sodefjed, og gikk på innsiden av Revsundholmen og holmene syd for denne. På strekningen Stangodden – Mannevigodden hadde vi en del motvind, men det gikk bra. Selv om vi begynte å bli slitne, måtte jeg selvsagt vise frem en av Kristiansands stoltheter i skjærgården: Skippergada. Denne går mellom Vestre- og Østre Randøya, og er svært idyllisk. Etterpå padlet vi igjennom Stokken, dette er også et populært sted om sommeren. Videre gikk ferden nv. Forbi Tømmerstø brygge, og nord for Herøya og Teistholmen. Da vi passerte odden ved Dvergsøya camping traff vi noen flere padlere. Vi lot oss ikke affisere, og la i vei mot Odderøya. Vi holdt strak kurs mot nv, og passerte rett syd av Revholmane. Her havnet vi rett inn i en seilregatta, og det var kanskje heller ikke så lurt. Vi passet på så vi ikke var i veien. Det var lite vind, så det var ingen av seilbåtene som hadde spesielt stor fart. Sånn fartsmessig var vi blant artsfrender! Helt nord på Odderøya ligger Kristiansand Kajakklubb sine lokaler, og hit skulle jeg med kajakken. Vel i land ringte jeg til kvinnen med stor K, og hun kunne selvsagt hente meg. Dermed var det bare å pakke ut, og timingen var god. Da alt var på plass i klubbhuset, dukket hun opp! Dette var altså fjerde gangen denne strekningen er padlet. Det slår meg stadig at det dukker opp nye og spennende steder og mennesker. Dessuten blir jeg mye mer rolig nå når jeg er kjent. Ofte kan det være litt knotete å finne leirplass, men nå vet jeg om så mange – at det sjelden er noe problem å gå litt lenger. Jeg husker første året – da padlet jeg noen ganger langt inn i natten… Tradisjonen med padling til hytta eller fra hytta er definitivt ikke over. Jeg satser på at det blir ny tur neste sommer… Hvis du vil ha kun tekst, kan du laste ned turbeskrivelsen som Word-dokument.
|
Galleri
Lars Galleri Thomas Kart Tidligere på sommeren padlet undertegnede med en kamerat fra Kristiansand til Mandal. Thomas har publisert sin egen dagbok fra turen på qajaq.no: På tur med homol ludens. Eldre turer 2003: Fra Kristiansand
til Kragerø MoNo sin tur til Sverige inneholder også denne strekningen: "En passelig lang padletur" Overnattings-steder: Her er de stedene vi brukte underveis: Sjursholmene Risøya FHS Buskjera Ryvingeholmene Furuøya Brød
på stormkjøkken Dagbok fra |