Kanoskole:
Med kano i flattvann og på elv

Uke 37 i 2002 vil bli husket for to ting: for det første hadde "Nordisk friluftsliv" ved HiT en fantastisk flott og lærerik uke i kano. For det andre var det ikke en sky å oppdrive. Undervisningen måtte avbrytes for å ta en kjølende dukkert, og vi snakker her om dager langt ut i september! Ingen protesterte under kameratredningen...

Av Lars

Stedet for kurset var Seljordsvatnet de første dagene, og så nedover Bø-elva de siste dagene. Nå var været så flott, at litt av padlingen i elv ble utsatt til senere i høst. Vannstanden i Bø-elva var nemlig ikke så mye å skryte av... Men vi tar det kronologisk:

1. dag
Dagen startet med såkalt problembasert læring. På vanlig norsk betyr det å finne ut av ting sjæl. Vi fikk en kano, og åre/redningsvest er en del av det personlige utstyret her på skolen. Så var det bare å finne en makker, og kaste seg utpå. Det gikk bra med alle, ingen veltet på dette tidspunktet. Etter en halvtimes tid var det derfor klart for forflytning til leirplassen et par hundre meter unna. I som sagt - et utrolig flott vær! :)

Da bagasjen var trygt på land, ble gruppen til undertegnede delt i tre, og disse gruppene fikk hver sin oppgave:

• Bæring, entring og tralle
  Det ble vist forskjellige grep, og hvordan man kunne bære kanoen alene. Ved entring er det viktig at kanoen FLYTER, slik at ikke bunnen skrapes. Dette gjelder også ved ilassing av bagasje. Når det gjelder om bagasjen skulle bindes fast, ble vi enige om at minst mulig bør bindes fast i kanoen. Dette gjør redning enklere, og det tar en stund før bagasje synker... Men, bagasjen kan gjerne være bundet sammen - uavhengig av kanoen.
• Kamerat- og selvberging
  Vi startet med den enkle versjonen først - der man har to kanoer. Undertegnede og makker meldte seg frivillig til å gå rundt - det begynte nå å bli farlig varmt! Den andre kanoen padler seg i stilling vinkelrett på den kanoen som er opp-ned. Deretter henger den ene av de som har gått rundt seg i enden på den flytende kanoen. Den andre bruker sin kroppsvekt til å få ene enden på den veltede kanoen over ripa på den som flyter. Så trekkes kano over kano, mens de to henger i hver sin ende for å stabilisere. Tømt kano settes ned på vannet, og nå legges kanoene parallellt. Deretter entrer de to etter fødselsmetoden (i enden mellom båtene), mens de andre stabiliserer.
  Selvberging alene er et mer avansert prosjekt. Her skal de to som har veltet hive kanoen rundt alene. Det går selvsagt ikke på grunn av undertrykket - og ca 500 liter vann... Dermed må kanoen opp sideveis, og tømmes mest mulig slik før den veltes rundt. Deretter kan man ettertømme med øsekar, eller ved å sende kanoen frem og tilbake. Dette siste funkerte dårlig. Oppdriften i skolekanoene var dårlig, og ingen klarte å komme seg til land etter selvbergingen. Det ble svømming til land og tømming med fast grunn under beina....
• Leker i kano
  Denne gruppa hadde laget tre leker: Hermegåsa (to og to padler etter hverandre, og gjør akkurat det samme), sangen "Hode, skulder, kne og tå" avsynges stående i kanoen - fortere og fortere, og til slutt ballspill. Her gjaldt det å få ballen opp i motstanderens kano med åra. Mye spruting og moro!

Deretter var det klart for lunsj, og hvis dere ikke har fått det med dere - sola skinte fremdeles.... Flere benyttet sjansen til å bade i lunsjen.

Etter lunsj var det massiv innlæring av tak. Vi gikk igjennom følgende:

• Framdriftstak
• Baktak
• C-tak eller sveib
• Halvsveip
• Dragtak
• Bendtak
• Åre som ror
• J-tak

Det ble veldig mye på en gang, og Fredrik (vår veileder) viste stor egenferdighet. Sånt blir det respekt av, og alle gjør så godt de kan. Den store utfordringen denne ettermiddagen blir å padle rett frem...

Når det gjelder styring i kano - hvorfor er det den bak som styrer lettest? Et pedagogisk forklaringstriks er dette: Vannet låser kanoen foran når båten skjærer gjennom vannet, mens vannet slipper bak når vannet "forlater" kanoen. Dermed er det enklest for den bak å styre. Nå skulle det vise seg at den foran etterhvert også skulle få kraftige styreverktøy, men dette kommer vi tilbake til.

Noen tips ved undervisning: Avgrens området, ikke vær mer enn 30-40 meter fra land, bli ved båten ved velt. Hvis det er kaldt fungerer ullundertøy med regntøy over som en slags våtdrakt. Mer om det siste litt senere.

Om sikkerhet: Unngå vind og bølger fra siden - vent på bedre vær. Særlig TIDLIG på morgenen er det stille.

Dagen ble rundet av med en god middag, egentur der undertegnede fikk kanoen til å gå rett fram! Jeg har hatt problemer med dette når padlingen utføres på venstre side, men denne kvelden løsnet det. Dagen kan vel derfor kalles J-tak-dagen! Fisket denne kvelden var resultatløst (som vanlig), og båling var mer forlokkende.

Natten ble tilbrakt mellom to kanoer med presenning over. Dette er ikke helt riktig, da en gnistrende stjernehimmel gjorde det håpløst å ligge under noe. Istedet ble det soving utenfor presenningen, kikkende mot stjernehimmelen. Utrolig flott!

Dag 2
Våknet i en ganske våt sovepose - utenfra. Det blir store temperaturforskjeller mellom natt og dag i så fint vær, og det høye gresset var ikke ideelt underlag... Her blir det mye dogg... Egentlig burde jeg husket dette fra Lifjell - samme med vier der... Men, i morgen natt blir det nye muligheter! ;-)

Dagen startet med repitisjon av J-tak, og innlæring av dragvrikk og bendvrikk, krysstak og kontring. De to siste takene kom som en bombe for undertegnede - her blir det plutselig mulig for den foran å ta styringen. Riktignok er det passive tak, men som de styrer.... Kort fortalt går kryss og kontring ut på at den foran setter åra på skrå ned forover, og da skal jeg si det styrer til den siden åra settes ned! Prøv!

Indianertak ble også presentert, men dette var ganske vanskelig. Her gjelder det å padle fremover - UTEN å ta åra opp av vannet

Med alle disse takene inne, ble det padling langs land under stupbratte skrenter. Disse reflekterte sola, og det tok ikka altfor lang tid før veileder Fredrik og studentene ble enige om en "pedagogisk badepause". Denne ble brukt til buldring i vannkanten, og stuping. Utrolig flott - og deilig!

Deretter var det solopadling. Her eksperimenterte vi med å sitte på ene siden i kanoen, slik at kjøllinja brukes som ror. Da behøves ikke så kraftige J-tak, mer framdrifts- og c-tak.

Avsluttet denne økta med sisten - arrangert med liner etter kanoene. Den som har den har ikke line, og skal ta lina til de andre. Ved å padle bakover blir selvsagt lina borte... Her var det full innsats, og flere veltet. Utrolig moro, og i etterkant kjenner en at dette var slitsomt. Det var en ganske støl kveld... ;-)

Undertegnede var nemlig på vedsanketur i kano, og da kjentes det godt i skuldrene. Men, bålet ble enda flottere enn kvelden før - så det var verdt det!

Etter litt konferering med Fredrik om kondens, skal denne natten tilbringens i en liten dam - sovende i bunnen av en kano. Blir spennende! Stjernene er der fremdeles, fordi - som jeg vel har nevnt - været var helt fantastisk! ;-)

Dag 3
Det hjalp ikke veldig på kondens å ligge i kano, men en grei erfaring. Viktig å ligge med hodet bakover i kanoen, slik at det er mulig å få snudd seg under midtstaget. Tok litt tid før jeg skjønte akkurat det. Litt klaustrofobisk... En lærer så lenge en lever.

Tidlig morgenstund i leiren er en utrolig vakker affære. Disen ligger over vannet, og i løpet av en halvtime stiger temperaturen med 10-15 grader, og solen innkasserer seiren!

Dagen starter med å bryte leir, og flytte all bagasje til der Bø-elva renner ut av Seljordsvatnet. Her er det noen små stryk, og de skal vi leke i...

Først er det vading. Støtter med padleåra foran. I tillegg til støtte bryter den vannet. Forflytning foregår sideveis, med tåspissene mot strømmen. Deretter går vi sammen 4-5 stykker, og holder hverandre over skuldrene/i vestene. Ved å gå i ring mens vi vader, støtter vi hverandre. Utrolig bra! Til slutt er det selvberging: Ligge på ryggen med beina høyt og forover. Dermed tar rumpa nedi i den grunne elva. Men, vitsen er at hvis beina blir sittende fast og du ligger på magen - så vil strømmen presse deg ned, og du drukner.

Bruk av kasteline skulle også øves inn. Under så små forhold var det relativt greit å treffe den som seilte forbi i strømmen. Verre var det å holde igjen. Det var flere som løp fram til vannkanten mens de holdt i lina, og hoppet ut i strømmen etter den de skulle redde! Ikke så veldig praktisk, men utrolig artig for de andre... ;-)

Under denne seansen prøvde vi ut ullundertøy under regntøy. Det var ganske mye igjen på at det kunne sammenlignes med våtdrakt, men helt klart mye varmere enn bare badebukse. Det kommer inn ganske mye vann hver gang...

Så var det nok bading, og vi gikk over til å få kano inn i bakevje. Og ut i strømmen igjen. For noen ble det bading av dette også... Deretter framferging. Det vil si å ligge på skrå i strømmen, slik at strømmen flytter deg sideveis. Senere ble det bakferging - det er litt vanskeligere å holde orden på - siden det er baklengs. Men, teknikken med at det er strømmen som frakter er lik.

Det ble tid til en del bilder denne ettermiddagen, og en times fisking. Siste aktivitet var like resultatløs som vanlig, men det var deilig å stå med vann til knea i sola...

Så ble det disket opp med en 4-retters middag. Sånt gjør seg! Stor takk til Sidsel og Teodor!

Natten denne gangen skulle tilbringes uten for mye kondens! Derfor hadde vi funnet fram til et område i skogen med lite bakkevegetasjon, under noen store busker. Litt opp fra vannet. Så får vi se...

Dag 4
Det funka! I dag tidlig var posen helt tørr! Første morgen med slikt resultat. Dette har vært lærerikt!

Under frokosten er det et helt vanvittig lys. Høstfargene begynner å komme, og det gjør ingenting at pannebrødene tar litt tid å steke...

Ferdig pakket i kanoene, legger vi i vei nedover Bø-elva. Vannstanden er liten, og strømmen svak. Likevel får vi trent på både frem- og bakferging, og på å gå inn og ut av bakevjer.

Ved Herefoss (bildet nedenfor) blir det bæring og lunsj. Her var det utrolig vakkert! Det blir også synfaring av elva rundt neste sving. Synfaring er viktig - ekvidistansen på kartet er 20 meter, og kan skjule både det ene og andre...

Vi øver litt mer på å gå fra bakevje og inn i strøm, før vi setter kursen mot tyttebærstrykene. Her går vi igjen i land for å synfare. Først på ene siden av elva. Ser vanskelig ut - lite vann og mye stein. Så ferger vi over til andre siden for synfaring, og finner en smal renne som ser dyp nok ut. Så er det bare å sett utfor. Utrolig gøy!

Vel nede lastes bagasjen ut, og det blir fremferging og surfing på valsen! Litt bading blir det også mulighet til - både frivillig og ufrivillig.

Men, all moro tar slutt, og da den andre gruppa også kommer hit må vi videre. På vei nedover til endestasjonen ved brua, ser vi Gråhegre. Ikke noen pusleutgave heller - tror det må være den største jeg har sett. Vi finner også en ruse som er det er mye små abbor og en ørret i. Også en ål - første gang jeg har sett i naturen! Kult!

Dermed var det over for denne gang. Kanoene lastes på henger, og vi gjør klar til bussreis til Bø. Da bussen stopper kolliderer noen av bilene bak, og vi skjønner at nå er vi tilbake i sivilisasjonen. Akk og ve!

Denne turbeskrivelsen ble publisert på adrenaline.no 16.9.2002