Sørlandskysten t/r i
havkajakk
Av Magnus "MoNo" Theiste Østlie Sommeren kom og følelsen av at jeg måtte ut i kajakk kom med den. Siste uka så verket det i fingre og tær etter å komme meg av gårde. På mandag så ryddet jeg unna alt av avtaler som var gjort og alle lunsj avtaler som datt inn den formiddagen, blei høflig, men bestemt avslått. Det var bra vær og jeg bare måtte komme meg av gårde. Det er noe ved det å padle i kajakk som er så utrolig deilig. Frihetsfølelsen, muskelbruken, naturen du kommer så utrolig tett innpå - rett og slett er det å padle i kajakk den beste medisin en litt jobbe trøtt kropp kan få. Målet for denne turen var å komme seg opp i Tønsberg skjærgården og ha St.Hans sammen med familien, også de i kajakk. Målet blei egentlig aldri forandret, men jeg måtte forandre litt på gjennomføringen etter hvert, grunnet litt dårlig vær og lite tid. På den fjerde dagen slo været seg litt mot meg, i form av en kraftig nord øst vind 8 - 10 m/sek. Dette været sammen med at jeg hadde tatt det veldig med ro på vei oppover, gjorde at jeg praiet min mor og søster til å hente meg i Kragerø. Sørlandskysten Men på årets tur hadde jeg bestemt meg for å bruke
litt bedre tid, og "utforske" litt mer. Etter avreise på fra Kristiansand er den første bøygen på turen å komme seg over Kvåsefjorden. Eller av en eller annen grunn så har det blitt det. Kvåsefjorden er ikke lenger eller verre enn fjordstrekninger jeg er vant til å padle over, men det er noe med den allikevel. Helt siden jeg begynte å padle her nede på sørlandet, så har jeg fått høre att Kvåsefjorden "er skummel". Det blir snakket om stygge strømmer og masse røff og ekkel sjø. Selvfølgelig har all denne informasjonen kommet seg inn i huet mitt, og lagret seg der. Og der ligger den informasjonen og ulmer og dukker opp hver gang jeg nærmer meg Kvåsen. Men nå har jeg padlet over Kvåsen tre ganger og hver gang jeg er over, spør jeg meg selv hva det er som gir meg den store skjelven? Det er jo ikke verre enn noe annet? Det samme gjelder et parti lenger nord, Sildeodden. Mellom Lyngør og Risør. Dette er et sted som jeg etter at jeg passerte første gangen har fått høre at folk "frykter" å passere i alle slags båter. Første gang jeg rundet Odden ante jeg ingenting om ryktet, så jeg passerte med et smil om munn, selv om det bruste godt rundt meg. Når jeg passerte Odden ett år etter første gangen så var det med all denne "negative" informasjonen innabords. Og da satt jeg anspent, nervøs og jeg planla hvordan jeg skulle passere Silden på beste måte. Jeg var mye mer nervøs selv om det ikke bruste noe mer enn for ett år siden. På sånne turer så hater jeg at folk har fortalt meg om slike "skumle" steder på strekningen jeg skal padle, samtidig som at jeg er på jakt etter sånn informasjon, sånn at jeg vet hvor det kan være ekkelt. Men når jeg sitter midt oppi det skulle jeg ønske at ingen hadde sagt noe som helst til meg. Jeg gjorde noen egne erfaringer om ekle steder å padle, eller bare ett sted egentlig. Og det var strekningen fra Risør til Portør. Dette er en totalt ubeskyttet havstrekning, med masse skvalpeskjær, grunner og bratte vegger. Noe som resulterer i ekle bølger, brytninger, rotete sjø og ikke "rolig og avslappende" havpadling. Men, det skal også sies at denne kyststrekningen blei en av de vakreste strekningene jeg har padlet. For maken til isskuringer, gjettegryter og nedslitte svabergformasjoner har jeg aldri sett. Hvor burde man padle, hva bør man få med seg? Jeg
skal prøve å nevne steder som i mine øyne er paradiser
for havpadlere. Blindleia er ganske kjedelig, men utafor Blindleia er
det mange morsomme øyer å padle rundt. Og jeg har kommet
frem til at det er her de beste eiendommene ligger. Tronderø er
et slikt eksempel. Det er også morsomt å padle og navigere i alle holmene og øyene sydenfor Grimstad, og trenger du en trygg og garantert vindstille teltplass er ytre Malø en sikker vinner. Jeg valgte å legge meg til på Teistholmen på vei hjemover. Der var det akkurat nok med gress til at jeg fikk satt opp teltet mitt. Ingen perfekt teltplass, utsatt i alle vindretninger, men jeg hadde egen strand og en av tidenes vakreste solnedganger. En favoritt for meg - Syd vest siden av Teistholmen. Det å gå på innsiden av Hisøya er også morsomt. Men for min del tror jeg det holder med den ene gangen. Mye båter alle veier, og ikke så utrolig spennende. Men den veien er kjekk å vite om hvis været er litt røft utenfor. Tromøysundet er kanskje det kjedeligste området på hele turen, men også det kjekt når det blåser alt fra sydvest til nordøst. Jeg tok Tromøysundet på vei oppover, og overnattet på en øy nord på Buøen. Ingen perfekt teltplass. På vei hjemover gikk jeg på utsiden av Tromøya og koste meg i tre timer på Tromlingen. En perle. Dette er et must for alle, ikke bare havpadlere. Spennende å gå rundt på øya, godt skiltet med ting man burde få med seg. Det er lov å overnatte på den nordre Tromlingen i to netter. Problemet er vel at man gjerne kunne vært der i en uke. Mitt favoritt sted fra turen i fjor, var det jeg har valgt å kalle "svenskekanalen". Gå på innsiden av Narestø. Hold deg langs land på styrbord side, da det er lett å padle forbi en 90 graderssving. I denne svingen åpenbarer det seg en liten bygd, og første gang jeg så den tenkte jeg på Emil og en svensk liten bondebygd, derfor "svenskekanalen". Svenskekanalen nytes best når man kommer sydfra. Det går an å gå innaskjærs fra sydfor Arendal til Lyngør. Litt lengre enn utaskjærs, men trygt og fint i dårlig vær. Områdene utenfor Sandøen og Askerøen er også noen perler. Masse små holmer og trange sund. Utenfor Risør er ligger perlene på snor. Sundet mellom Lekerø og Brennholmen er kun for kajakker. Nydelig hvit sand og 30 cm dypt, og med svabergene rett ned i vannet. Nydelig. Perleporten mellom store og lille Varø er også vakkert. Overnattet der på st. Varø på både oppturen og hjemturen. Ikke lov å campe der, men det er forskjell på å være der i ukesvis, og sette opp teltet sitt en natt. Og som kajakkpadler og bruker av naturen vår, er jeg nøye med å ikke legge noe igjen etter meg. Problemet med denne leirplassen er mygg og spesielt knott - det kryr av dem! Området mellom Risør og Portør er nevnt, og er et
utrolig vakkert sted. På en blikkstille dag, må det å
padle helt inntil svabergene på denne strekningen være en
opplevelse i vakker natur. Jeg skjønte når jeg padlet i området at her skulle man hatt en uke. Bare satt opp teltet på en øy og hatt det som base og padlet rundt omkring. Det er flust av vakre og morsomme padlesteder. Så gjør jeg et hopp til jeg befinner meg ute i Tønsberg skjærgården. Her er det også mange øyer, men de er store og det er stapp fult av idiotiske mennesker med altfor store båter, og det ødelegger mye. Men uansett hvor båtfritt det blir, kommer det aldri på høyde med skjærgården utenfor Kragerø . Teltliv Målet for denne turen var St. Hans feiring med mor og far, søster og kjæresten hennes. Og de dagene vi hadde ute på Bustein, var det teltlivet som var det viktigste for meg. Bading, matlaging, snakking, soling, fikse i teltet, lage bål på kvelden og alle disse tingene man gjør når teltet står der. Ikke det at jeg ikke liker å padle når det er flere der, men det blei plutselig så lite interessant, siden det var noe jeg hadde gjort og skulle gjøre alene. Selv om vi hadde en nydelig tur ut til Stor Færder, i blankpolert hav og vindstille, så lengtet jeg tilbake til å sitte å skravle i teltleieren. Men på veien nordover på denne turen prøvde jeg å ha litt mer teltliv, og det er jo klart at det var koselig der jeg satt med fult utsyn over Langø og Homborsund traktene mens gjøken kokoet, og fisken vaket. Men, jeg verket i fingrene etter å holde i en padleåre. På veien hjemover var det full fart. Da var det bare to overnattinger på strekningen Helgeroa - Kristiansand. Kjapp middag, få gåturer og raske dukkerter for å få av den værste svetta. Da likte jeg meg veldig godt. Vurderte å ta en overnatting til, men valgte å kjenne padleåra vri seg inne i håndflaten. Herlig!!!!! Kos og bål tar jeg når vi er flere . Sikkerhet i kajakk/ Å være redd i kajakk Også dette med å padle alene kan jo være en risk i seg selv. Men jeg merker oftere og oftere at jeg som regel er mye mer nervøs når jeg padler sammen med noen. Dette er nok fordi jeg vet hvor mye hav jeg selv er god for, men ikke har helt kontroll på hva den andre kan. Så jeg føler meg ofte mer nervøs sammen med andre enn når jeg er alene. En ting som er sikkert det er at det ikke er noe morsomt å være redd i kajakk. Det tar virkelig vekk all gleden. Når det å padle bare blir en kamp om å komme seg inn i en trygg havn eller et sted der ikke bølger og vind får tak i deg, driver man med noe som bare er en plage. Kajakkpadling skal være en opplevelse som skal få deg til å ønske å padle mer. Når padlingen bare får deg til å drømme om en trygg og god TV-stol, gjør du noe feil. Jeg kan godt ta noen risker, men jeg vil alltid ha kontroll over det jeg driver med. Det er når du da mestrer det du gjør at rushet, den gode følelsen kommer. Men engang i sin padle karriere kommer man til det punktet at man må kunne begerske diverse redningsteknikker for å få padlet i de elementene man vil, og jeg fant ut i løpet av turen at jeg hadde kommet dit. Navigering med kompass i kajakk Det første jeg skjønte var at jeg måtte passe på hvor jeg plasserte kompasset. Den første dagen stemte ikke gradene jeg hadde skrevet ned i kartet med det som blei vist på kompasset. Det slo meg fort hva feilen var. Like under kompasset hadde jeg plassert stormkjøkkenet, og dette ga en deviasjon på nesten 5 grader .. Dagen etter gikk alt så mye bedre. Gradetallet på kompasset stemte med det som jeg hadde skrevet i kartet. Men det var ikke bare bare for det. Jeg liker å ha blikket langt fremme når jeg padler, og det er vanskelig å forene det med kompass bruk. Synes det var vanskelig å ha full kontroll med båten når jeg skulle padle kun på kompasset. Men det er en treningssak, så etter et par økter gikk det bedre. Faktisk så var det morsomt etter hvert. Det å ta høyde for drift og strøm for å komme raskest mulig til det planlagte stedet. Jeg lærte at det var lurt å ta ut kursen på enkelte strekninger når man sitter hjemme og planlegger. Da er de skrevet inn i kartet og man slipper å gjette seg frem til hva kursen burde være. Jeg mener ikke at man skal ta ut hver bidige kurs på forhånd, men enkelte kurser hvor man skal krysse litt store områder. Og været kan skifte fort på havet også ..
|
Magnus "MoNo" Theiste ØstlieEn etterhvert erfaren havpadler som også tidligere har skrevet for adrenaline.no. Den gangen padlet han fra Kristiansand - Gøteborg. MoNo tok en del bilder denne gangen også, og de kan nytes i billedgalleriet fra turen! Padleturen sommeren 2001 i detalj:Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 5 med familie Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 |