Dag 9:
Ut på tur igjen

Dagen før hadde søstern min Ingun og hennes kjæreste Rune kommet. Formiddagen ble brukt til å spille minigolf og gå tur.

Etter hvert fikk pappa og jeg pakket tingene våre, fylt kajakkene, og gjort oss klare til å dra. Vi la ut klokken 15.25 i fint vær og padlet av gårde.

Jeg gledet meg til å padle sammen med pappa og spesielt til å padle sammen med han på den kyststripen han har snakket så varmt om de siste årene. Han og mamma har vært her og padlet hver sommer siden de kjøpte hver sin Skagerak kajakk i '97. De har sine favorittsteder, og padler rundt med lavo og koser seg litt her og litt der. De hadde denne sommeren startet ved Orust, og padlet seg nordover til Koster på litt under tre uker. Jeg gledet meg til å se alle stedene de hadde snakket om, og jeg gledet meg til å padle sammen med faren min. Samtidig var jeg litt spent på hvordan det ville bli å finne et felles tempo å padle i, hvordan det skulle bli å padle sammen med noen, og hvordan pappa skulle like å padle over lengre tid med en annen enn mamma.

Vel, tankene surret i hodet mitt i det vi vinket til søster og følget. Vi padlet igjennom Kostersundet og ut i Kosterarkipelaget. Dette området med flere tusenvis av holmer og skjær. Dette er et eldorado for en kajakkpadler. Noen seler her og der, men det mest dramatiske vi så var en seilbåt som dunket borti bunnen og ropte opp alle på dekk. Vi trodde et sekund vi måtte være redningsbåter, men det som hadde skjedd var ikke så dramatisk som det hørtes ut som. Jeg var blitt valgt til navigatør, og brukte litt tid til å vende meg til det svenske kartsystemet, dets symboler og tegn. Men det gikk greit.

Vi padlet oss til Ramsökalvens sydspiss, og derfra over til nordspissen av Svangen fyr. Dette stykket var ganske åpent og det kom etter hvert en del vind som gjorde overfarten rask og spennende. Trygt å padle med pappa kan man si. Eller det er trygt å være to. Tøff i flokk. Padlet leia igjennom Havstenssund og ut til Ulsholmen. Her smøyg vi oss inn i en søt bukt på nordøstsiden av øya.

Dagens kart:
Kart 935.1, 934.3

Padlet distanse/tid:
Antall kilometer: 28

Leirplass:
Ullsholmen

Helt inne i bukta er det en lang strand og med en stor "gresslette" innenfor i en revne i øya. Her slo vi opp teltet og kledde på oss tørt tøy, og tørket det som var fuktig.

På andre siden av sletta lå det to telt og tre kajakker. Så vi tok oss en prat med et ektepar som padlet i mannens selvbygde trekajakker. Kan med hånden på hjertet og med all verdighet si at min far lager penere kajakker en det. Pappa har nå bygd to havkajakker i tre og holder på (vinteren 00/01) med en til seg selv. Og det håndverket han lager der, har en finnish som en chesterfield-sofa. Men ekteparet er hyggelig og det viser seg at han som eier den tredje kajakken har padlet en del sammen med Jim Danielson.

Dessverre lå teltplassen vår feil i forhold til sol og solnedgang, så middagen ble lagd mens solen forsvant bak en knaus, og maten ble fortært når solen var enda mer fraværende. Men vi tok oss en tur opp på øyas høyeste topp og så utover havet opp til Koster, og vi fikk med oss en vakker solnedgang.

Første dag med en kajakk ved min side var over. Det hadde gått perfekt. Tempo falt av seg selv, og praten gikk livlig hele tiden. De gangene det var stille var det helt naturlig og føltes på ingen måte feil. Vi var to kamerater på tur, og vi nøt det å være sammen. Vi nøt det å være alene, men fortsatt sammen.

Faren min har et annet tidtakingssystem enn meg, så istedenfor å ta avreise tidspunkt å så ta ankomsttidspunkt, har han stoppeklokke og tar eksakt aktiv padletid. Vi endte opp denne dagen med 4 timer og 23 minutter.

Vi var to nå, og antall bøker hadde økt. Jeg var ferdig med Mankell og hadde begynt med den siste boka om Elling av Ingvar Ambjørnsen. Far skulle lese Mankell, og holdt på med en annen, så vi dro rundt med et lite bibliotek, der far var bibliotekar på det som kom til å bli kalt "Skipsbilioteket". Så hver kveld var det utdeling av bøker før leggetid.

Neste dag.