Dag 5:
Med beina plantet på svensk jord

Våknet til behagelige 06.00 på klokka og småkoste meg i soveposen en god stund. Før jeg sovnet kvelden i forveien hadde jeg sjekket under armene mine hvor jeg hadde hatt litt smerter de siste dagene. Og der på begge armene var det to store gnagsår. Disse hadde kommet mens jeg padlet med en sykkeljakke jeg bruker i overskyet vær. I og med at det er en sykkeljakke så passer den nok best til kroppslige aktiviteter der overkroppen er i ro. Sømmene i armhulen er kraftige, og har i 4 dager gnagd mot huden min. Overdriver ikke når jeg sier at gnagsåret på venstre armen var nærmere 10 cm langt. Prøvde mens jeg lå i soveposen å ta noen liksom padletak, og smerten beit i armene. Fant ut at jeg måtte droppe sykkeljakka, ha den tilgjengelig, men padle i Brynje T-skjorten når været tillot det.

Jeg hadde vært oppe i 5-tiden for å sjekke vinden, men da blåste det så mye at jeg la meg ned igjen. Glad over de timene naturen ga meg inni en varm og god sovepose.

Kom meg opp og spiste min daglige tallerken med havregrøt, som jeg nå hatet over alt på jord. Lagde matpakke av det siste jeg hadde igjen av brød, og kom meg i kajakken klokken 09.00.

Hele morgenen hadde været vært ubestemmelig. Det kunne bli den beste sommerdagen, og det kunne bli en skikkelig drittdag med masse vind og mye nedbør. Veivalget mitt denne dagen stod mellom å gå rett over fra Sandøya til Færder og Torbjørnskjær, og derfra til Koster. Dette hadde gitt meg en 4 - 5 timers padletur i åpent farvann, noe jeg ikke vil gjøre før været er perfekt. Derfor hadde jeg funnet et annet krysningspunkt av Oslofjorden. Jeg padlet opp på vestsiden av Bustein, videre til Fulehuk. Da jeg hadde kommet så langt var været blitt fint, og det så ut til å bli perfekt resten av dagen.

Fulehuk var et litt spennende sted. Et gammelt fyr, med mange "nedlagte" hus rundt. Det var nesten litt skummelt å padle forbi de få bygningene som var der. Kunne nesten se for meg den gamle fyrvakta som vinket til meg der jeg passerte. Dessverre var det ikke mulighet for en rask ilandstigning på øya - noe som skulle bli gjeldende for alle øyene jeg hadde tenkt å gå i land på den dagen.

Dagens reiserute:
Sandöen - mellom Bustein - store Rauer - Fulhuk fyr - Misingen - Lyngholmen på babord side - innsiden av Svartboene - mellom Vesleö og Akerö - Tresteinene på babord side - Tisler - Svartskjærene - Röskären - Klöfningana på styrbord side - sundet med Saltholmen på babord side - Nord Koster camping

Fra Fulehuk er det ikke mer enn 2,5 n.mil over til Missingen på Østfold-siden. Så jeg satte ut, og krysset leia, mellom små tankbåter og annen nyttetrafikk. Tok ikke mer enn en time, så overfarten var grei nok den.

På Missingen hadde jeg tenkt meg en liten pause. Men det bruste og brant veldig overalt rundt øya, og det virket som om den eneste trygge veien inn til le, var å padle rundt hele øya, og det gadd jeg ikke. Var sliten og litt sulten, for turen fra Sandøya til Fulehuk var noget lengre enn jeg hadde sett ut på kartet. Men jeg tenkte at "pytt pytt jeg får trene på å være sulten", og padlet sydover.

Kursen etter Missingen ble litt vanskelig å ta ut. For etter Misingen er det et stort stykke åpent hav før Hvaler-landet kommer på neste kart, så ved å hoppe over den planlagte lunsjen på Missingen ble det heller ikke mulighet til å ordne opp i kartene mine heller. Så jeg tok ut en kurs jeg syntes var riktig og koste meg i et vær som var helt vindstille, polert hav og kjempevarm sol.

Klokken tre hadde jeg Søstrene på styrbord side, og Vesterøen om babord side. Da var jeg på høyde med Sandøya. Sandøya, hvor jeg hadde lagt ut for seks timer siden! Min prognose og vurdering av været hadde slått helt feil ut. Havet var helt flatt, det var ikke en krusning. Jeg hadde padlet i seks timer og var ikke mer enn noen skarve nautisk mil nærmere dagens mål! Jeg innrømmer gjerne at jeg så litt mørkt på mulighetene for å komme frem til Koster i dag. Og jeg begynte å lure på hvor langt det var igjen.

Søstrene var et artig, vakkert og litt skummelt syn. Solens stilling i forhold til meg gjorde disse øyene skumle og dystre. Litt rødaktig, på grensen til svart. For de av dere som leser Tintin så skjønner dere hva jeg mener hvis jeg sier "Den mystiske stjernene".

Jeg ser to menn i et lite skjærgårdsskip, og spør disse hvor langt det er til Koster. "Jeg bruker en time herfra med denne motoren, og den gjør 30 knop"! Svarte mannen som satt nærmest startknappen, og som formodentlig eide jolla. Helvete tenkte jeg. Det går da ikke an. Det vil si en 8 - 10 timer før jeg er fremme det. Kan ikke stemme. Jeg padler videre. Nå føler jeg meg for første gang skikkelig sliten på denne turen. Og det faktum at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg best padler videre, gjør meg enda litt mer sliten.

Men jeg kommer meg til Akerø. Eller til Vesleø, rett vest for Akerø klokken 16.40. Der er det også umulig å komme i land. Så da blir jeg nødt til å holde meg til et svaberg og dra frem matboks, te og telefon fra bak ryggen min.

Kajakken min er bygd slik at den har et tilsynelatende ubrukelig rom bak setet. Men det er kanskje det beste med hele dama, dette lille rommet. Der er det akkurat plass til en matboks, en termos, en isboks med nød ting og tang og noen vannflasker. Å si at det er lett å få ut ting er kanskje en overdrivelse, men med litt øvelse går det greit.

Dagens kart:
Kart 713, 708

Padlet distanse/tid:
Antall kilometer: 52

Leirplass:
Nord Koster camping

Så der sitter jeg i kajakken på Vesleø og spiser halve nistepakken min, samtidig som jeg fikler med telefonen for å ringe pappa, og si at jeg nærmer meg. Jeg hadde bestemt meg for å padle videre. Skulle frem i dag, slik at jeg rakk å være litt på Koster sammen med mamma også. For ferien hennes var over om to dager.

På telefonen høres pappa oppglødd ut, og sier at det kommer til å gå fint når jeg sier at jeg er litt sliten. "Du kommer til å få vinden i ryggen hele veien".

Jaggu sa jeg vind i ryggen. Det hadde vært vindstille i 5 timer men akkurat i det jeg har kommet meg et stykke utfra Akerøya begynner det å blåse, midt i mot. Bølgene begynner å komme og jeg begynner å lure på om fattern hadde tenkt 180 grader feil.

Jeg peiler meg inn mot Tisler. Den siste norske øya før Sverige eier alt. Må jeg bryte allikevel? Fra Tresteinene og inn til Tisler synes jeg det bare blåser og bølger mer og mer. Det var da som bare pokker. Må jeg stoppe på Tisler? Hadde ikke mye lyst til det. Ville frem. Ville få litt ros, ville ha en deilig middag og jeg ville slippe å spise havregrøt til forkost i morgen også.

På nordøst siden av Tisler manøvrerer jeg meg inn i en bukt mellom småbåter og plastsnekker. Spiser siste halvdel av matpakka, og lar meg lure av at jeg ligger i le, og det virker som at det har løyet. Da kan jeg jo padle videre da? Og det gjør jeg. Tar opp mitt første svenske sjøkart og peiler ut fyret på Klöfningarna, med Kosterbonden i bakgrunn.

Vel ute av le oppdager jeg jo at det blåser like mye som før. Men nå skal det mye dritt til for å stoppe meg.

Jeg får nye krefter fra et sted jeg til daglig ikke aner hvor befinner seg, og jeg padler fort. Jeg later som at jeg kan merke riksgrensen som er der ute på havet et sted. Later som at jeg passerer et silkebånd med rødt, hvitt, blått og gult på. Er like stolt som da jeg kom til Sandøya, som da jeg kom til Jomfruland, og sikkert like stolt som da jeg hadde min første dag på skolen.

Like etter at Klövningarne er passert ser jeg noe rødt og noe blått i havoverflaten. Like etter på hører jeg noen synge. Og sannelig er det mor og far som har kommet for å ta meg i mot. Der ute i havet møtes vi. Lykkelige alle tre. Pappa tar bilder, vi ser sel overalt. Selene titter på meg, ønsker meg kanskje velkommen og forsvinner ned i havet igjen.

Vi padler sammen inn til Nord-Koster, og campingplassen nordøst på øya. Jeg glir inn på den nest mykeste stranden jeg vet om klokken 21.15. Da har jeg sittet i kajakken i 12 timer! Når jeg går ut av kajakken faller jeg nesten bakover. Det var deilig å strekke ut beina. Noen skuelystne svensker og nordmenn kommer og snakker, og himler med øynene når de hører distanse og tid.

Mor krever at jeg tar meg et bad, mens de tømmer kajakken og bærer tingene mine opp til husteltet som står på det vi kaller Rivieraen.

Etter badet og fremvisning av gnagesår og klemming av bisepsen har mor disket opp med en herlig middag med kjøttbullar, stekte poteter og wokkede grønsaker. Trond Moi go home. Alt laget på et stormkjøkken eller to.

Etter middag får jeg tre små bøker av Jim Danielson. Den svenske padleren som kanskje hadde hatt teltet sitt på akkurat den samme plassen som jeg hadde mitt den første overnattingen på turen.

Vi la oss inn i husteltet og jeg sovnet før noen rakk å si god natt.

De neste tre dagene.

Innledning
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6, 7 og 8
Dag 9
Dag 10
Dag 11
Dag 12
Dag 13
Dag 14
Dag 15
Dag 16
Dag 17
Dag 18