Dag 2:
Fra Kristiansand til Grimstad

Klokka ringte første gangen 04.30, og det dundret like mye på teltduken som det hadde gjort på båtdekket et døgn tidligere. Gjesp.

Det ringte andre gangen 05.00, og nå kunne jeg rytmen som dundret på teltduken. 05.30 ringte det for tredje gangen, og nå dryppet det mer enn dundret. Lå og slumret i soveposen en halvtimes tid før jeg begynte å stå opp.

Fyrte opp stormkjøkkenet og lagde meg havregrøt. Synes egentlig det er ekkel mat, men man skal jo liksom bli så sprek av det, så jeg lasset på med masse rosiner, sukker, kanel og smør. Det var faktisk veldig godt. Rart hvordan det er med det å være på tur, alt blir godt liksom. Jeg smører meg en matpakke, og koker kaffe- og tevann før jeg tusler ut av teltet. Det har nå sluttet å regne, men himmelen er alt annet en blå. Jeg tenker at det kanskje var litt dumt å planlegge denne padleturen i knallvær. Men pytt pytt.

Dette er første gang jeg bryter leir på denne turen så det finnes ikke rutiner. Hva burde jeg pakke først? Hva skal hvor i boksene? Men alt kommer til slutt dit det skal, og kajakken er atter engang fryktelig tung. Drar ut fra stranden 07.40 og er ved meget godt mot.

Dagens reiserute:
Stokken - Nord om Tove - Ulvøsund - Natvigtangen - Hellø på styrbord side - Sandø styrbord side - Bjørnholmen på styrbord side - Blindleia - Skogerøs sydside - Humlesund - vestsiden av Katholmen og Lyngholmen - Skogodden - Homborö på styrbord side - Præstholmen - Haaö på styrbord side og Rivingen på babord - Innsiden av holmen nord for Haaö - Ytre Malö på babord side - Ytre Malös nordende og ned i vika

Padler ut mot Kvåsen, og ser fort at lite har skjedd med bølgehøyden og mengden over natta. Kommer til samme sted som dagen før og snur. "Hva er det du prøver på MoNo? Skal du ikke komme lengre enn hit"? Det kan virke sånn. Jeg padler litt rundt, og er litt sint på meg selv for at jeg ikke tør å padle over, samtidig som jeg er glad for at jeg ikke tør det. Etter hvert blir jeg lei av å padle hvileløst rundt, så jeg drar tilbake til leirplassen. Der ser jeg på en strand i andre siden av vika at det ligger fire kajakker, men jeg ser ingen eiere. Kanskje de skal over tenker jeg.

Tar opp kajakken på "stranden min", og tar på meg noen varme klær. Og regnfrakken, det regnet ikke, men det kunne begynne når som helst.

De andre padlerne kom ned til kajakkene sine, og jeg tenkte at jeg kunne jo gå bort å si hei og hallo. Det gjorde jeg, og fortalte at jeg hadde prøvd meg over Kvåsen, men måtte gi meg. De skulle nå over i dag de da, sa de, og det var egentlig bare det de sa. Så jeg skjønte at her var det ikke mer å hente, og jeg forstod dem også. De var på sin tur, og hadde ikke behov for å snakke med andre.

Jeg gikk tilbake og la meg til å halvsove en times tid på en benk.

Klokken 10.40 begynte det å verke i kroppen etter å komme seg av gårde. Så jeg tar av meg tøyet, og setter ut nok engang mot Kvåsen. Men det er helt håpløst. Det bølger og slår, og alt virker håpløst, så jeg snur og padler tilbake. Planlegger hvordan jeg skal få noen til å kjøre meg til andre siden av Kvåsen. Er sur og grinete.

Dagens kart:
Kart 724 A, 723, 722, 721

Padlet distanse/tid:
Antall kilometer: 42

Leirplass:
Ytre Malös nordende og ned i vika

Treffer de andre padlerne, og jeg sier at jeg ikke tør å gjøre det alene, så de sier at jeg kunne jo henge meg på dem. Og det gjør jeg. Det er utrolig hvor mye mindre bølgene ble når det var fire andre der. Man blir tøff i flokk, også når det gjelder padling. Det bruste like mye som gangene før, men nå var det bare vakkert å høre på.

Vi kommer oss over til Ulvøsund, og jeg skjønner at jeg har et høyere tempo enn de fire har sammen, så jeg sier takk for hjelpen og følget. Jeg padler nå videre, slik at dette blir deres tur, og min tur blir min. De skal også oppover langs kysten til Tønsberg tror jeg, og de har beregnet en uke. Jeg har ikke gitt opp målet mitt om tre dager, men sier til dem at jeg har gjort det. Vil vel ikke virke for hoven, tror jeg.

Vel, jeg padler videre, og det er litt røft og åpent frem til Gamle Hellesund. Så begynner Blindleia, eller "Rikmannsleia" kan den jo også kalles. Egentlig er det dritkjedelig å padle her, men det er trygt, og det går fort. Men det som er verst er å se på hvordan den norske "hyttepolitikken" er. Det ligger fordundre meg et palass på hver bidige holme. Og ved en holme ligger det også en båt som er større enn selve holmen. Her er det mange millionærer som vil se og bli sett. En ting er at det er veldig mye rikfolk her, men at de har fått lov til å sette opp hyttene sine overalt, og helst helt nede i vannkanten, er meg helt uforståelig. Nei, det er for mye penger i samfunnet for tiden, var det eneste jeg klarte å tenke.

Midt inne i denne rikmansslekeplassen treffer jeg en annen kajakkpadler. Han er 60 år gammel, og vi stopper og tar oss en prat. Jeg forteller hvor jeg skal, og han sier at det har han også lyst til. Men han har ikke tid, det er familie og jobb. Han ser at jeg har vest på meg, og han lurer på om det er noe jeg alltid har. Ja sier jeg, alltid. Han synes at det blir for varmt og velger derfor å padle uten. Jeg anbefaler han å bruke en opplåsbar vest. Disse er små og varmer ikke så mye. For min del så setter jeg pris på den varmen. Det har enda ikke vært så varmt at jeg ikke har orket å ha på meg vesten. Å padle uten vest blir for meg som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte. Alltid vest!!!!!!

Vel ute av "Rikmannsleia" spør jeg en hobbyfisker om en sandstrand i nærheten. Får anbefalt syd øst siden av Skogerøya. Finner en liten idyllisk plass hvor noen er i ferd med å bryte leir. Det er to fedre som er ute på overnatting med ungene sine. De er også blitt overrasket av det ekstremt dårlige været. Alt de har er vått. Teltene hadde stått der i to dager, men etter en natt i et akavrium lot de teltet stå siste natten, tok sjekta inn til fastlandet, og koste seg hjemme. Nå var de ute og pakket ned. Jeg fikk vrengt av meg min vrede over rikmannsplassen jeg nettopp hadde padlet igjennom, og vi ble vel enige om at det er en skeiv fordelig av pengene. De spurte litt om hvor jeg skulle, og jeg fortalte. De syntes at det var vel langt å skulle padle til Gøteborg i en kajakk. Da jeg fortalte at jeg bodde i en seilbåt skjønte de ikke hvorfor jeg ikke bare tok å seilte dit isteden. Tja si det…

Jeg spiste min matpakke, sa hade bra, og ble skjøvet ut av ungene.

Været var nå nesten helt perfekt. Ingen blå himmel, men litt vind i ryggen, og bare små søte bølger.

Gikk på østsiden av lykta på Saltholmen, og til sundet mellom Bergsø og Humlø. Satte kursen for å gå på innsiden av Kattholmen og Lyngholmen, for været hadde på under 15 minutter blitt alt annet en perfekt. Mørke skyer dekket himmelen i alle retninger, og mens jeg passerte og rundet Lyngholmen kom det et regnskyll som virkelig gjorde meg våt. Fant ut at caps var meget behagelig å ha på seg i regnvær. Skjermet øynene for regnet. Men det ga seg like plutselig som det kom, og jeg padlet opp mot innsiden Homborsund i passe fint vær.

Begynte så smått å se meg om etter overnattingsplass, men bestemte meg for ikke å forhaste meg. Kroppen kjentes god ut, og det var lyst i enda flere timer enda. Turen fra Homborsund til Haaø ble padlet i fint vær, og det var mange vakre fargespill i både havet og på himmelen.

Rundt Haaø ble det artigere å padle. Her var det en del små øyer og holmer. Litt morsom navigering blant båker og staker. Spurte noen som var ute og fisket om mulige teltplasser i nærheten. Fikk på andre forespørsel anbefalt Ytre Malø. Padlet meg inn i bukta på nord siden av Ytre Malø blant en hel haug av båtturister, og fikk satt opp teltet mitt på første og beste grasplass. Klokken var da 19.30.

Anbefaler nok andre å padle helt inn i bukta, for enda bedre gressplen. Det finnes også mulig teltplass på sydøstsiden av øya. I en bukt. Litt dårligere strand og teltplass og uten toalett, men garantert fritt for andre.

Når teltet kom opp var som ventet alt vått, men ikke verre enn at man overlever. Bakken og hele øya virket som en myr der jeg og alle andre hoppet rundt omkring for å ungå de største vanndammene.

Dagens middag ble Spagetti Rimini. Ikke verdens beste boks mat, men som nevnt tidligere blir all mat på tur himmelsk.

Kvelden ble avrundet med et lite glimt av blå himmel, og man kunne se at det ville vært en vakker solnedgang hvis jeg kunne ha sett mer blå himmel. Jeg sovnet godt når jeg la meg.

Neste dag.

Innledning
Dag 1
Dag 2
Dag 3
Dag 4
Dag 5
Dag 6, 7 og 8
Dag 9
Dag 10
Dag 11
Dag 12
Dag 13
Dag 14
Dag 15
Dag 16
Dag 17
Dag 18