Dag 13:
Med kajakk i båtrace

Dette skulle bli dagen da vi måtte gi tapt for idiotsport og tomme tanker.

Vi kom oss av gårde fra Keö i ti-tiden, og hadde bestemt oss for å padle litt tilbake for å gå i land på Hållö. Øya fikk jeg kjennskap til via "Paul padler Europa". Her slanget han seg rundt på nedslipte svaberg, og en utrolig geologi. Det samme gjorde vi. Mest imponerende var det partiet på øya som var så glatt som silke. En utrolig følelse å kunne stryke sin sarte padlehåndshud over fjell, og bare kjenne at det er deilig….

Vi trasket litt rundt for å finne et egnet badested, men det går fast båttur fra Smøgen, så øya var full, og den planlagte kroppsvasken måtte utsettes.

Bilde: Fatter poserer foran det flotte fyret på Hållö før det fatale skjedde.

Vi trasket etter en rundtur opp til fyret og rundt øya tilbake til kajakkene våre på nordøst spissen, der det er lett å gå i land på svabergene.

Vi hadde hele tiden vi gikk rundt på øya bannet en god del over noen speedbåter som bråket noe helt utrolig. Og det ble flere og flere av dem da vi nærmet oss kajakkene. Ikke bare det, men på svabergene ved Smøgen var det tett i tett med folk, det fløy helikopter i luften, og masse svære båter var fulle av mennesker. "Hva i himmelens navn er dette? Det kan da ikke være for oss?". Å neida, det var ikke for oss. For denne dagen var det Smøgen Offshore. Et helvetes arrangement med masse bråk, og full luftforurensning i tre timer. Og løypa gikk rundt Hållö, og også i det området vi skulle padle til. Pappa satte seg i kajakken og jeg etter. Vi skulle prøve å komme vekk fra det før det startet. Men vi ble vinket tilbake av en oppsynsbåt. Pappa ga blanke, og padlet de 200 meterne det var til båten for å spørre. Da gikk starten. 40 båter i nærmere 100 kilometer i timen passerte foran oss. Etter starten blei jeg vinket til oppsynsbåten, og vi fikk ligge der å vente til etter neste start. Nye 40 båter suste forbi oss, og vi padlet over løypa, men ikke lenger enn til Stenskär, der var det stopp. Vi gikk på land, og blei sittende i nesten to timer å vente på en liten uinteresant øy, mens helikoptre, svensker med kikkerter, speedbåter som bråket noe vilt, suste rundt oss. De så kalte "idrettsmennene" som satt oppi båten ante ingen ting om at det satt to nordmenn på et lite skjær som ønsket at alle bunnproppene på speedbåtene skulle forsvinne.

Dagens kart:
Kart 933.3

Padlet distanse/tid:
Antall kilometer: 19

Leirplass:
Store Kornös vestside

Men det tok jo slutt, og vi kunne padle videre.

Dagens etappe var ikke lang. Vi skulle til Store Kornö, til en leirplass i en liten vik sydvest på øya. Da vi kom frem var stranda full av svenske byungdommer som var på sommerleir (Frilufts Fremjande), og som skulle lære noe annet enn Pokemon og Disney. Så mens byungdommen lærte om tang og krabbe, slappet vi av i solen, med en bok, litt kaffe og pappa pattet på den sure pipa si.

Teltplassen var også på denne øya meget bra. Etter at teltet var oppe tok vi en liten spasertur på øya. Store Kornö ble i sin tid kjøpt av en del fiskere, og det er fortsatt en del av slekten til disse fiskerne som bor på øya. På øyas nordøstre side ligger all bebyggelse, og det å gå der var en utrolig opplevelse. Hvorfor finnes ikke slike steder på sørlandskysten? Hadde dette vært i Norge, hadde alle de nydelige små fiskermannshusene vært jevnet med jorden, øya kjøpt opp av Røkke eller en av hans likemenn, og det hadde blitt plassert masse skilt og gjerder rundt noen utrolig stygge såkalte sommerhytter. Som egentlig er store nok til å kunne gå for asylmottak andre steder i verden.

Vel tilbake i leiren ble det en nydelig wok med kjøttbullar og stekte poteter. Flere kopper kakao gikk med, mens solen gikk ned, og enda en dag gikk mot slutten. En merkelig, bråkete, men veldig morsom dag.

Dagens padledistanse var ikke stor. Bare 3 timer 25 minutter aktiv padling. På en dag med vindstille og knallblå himmel, er ikke det mye å skryte av.

Neste dag.