4 timer i Moelv ved Lillesand

Fredag 20. oktober fikk undertegnede sin ilddåp som elvepadler. Seansen fant sted i Moelv rett ved Lillesand.

Av Lars

Dagen hadde vært ganske hektisk, og lunsjen ble inntatt på vei mot Lillesand. Mørket senker jeg jo fort på denne tiden, så hvis vi skulle få padlet mest mulig måtte vi inkorporere mindre viktige ting i de viktige. Spising hører med til de mindre viktige, mens kjøring til dit vi skulle sette ut selvfølgelig var viktig...

Vi skulle ende opp ved E18 rett forbi Lillesand (sett fra Kristiansand). GPSen fikk sitt wavepoint, og vi fikk lastet over alt utstyret i min bil. Så bar det nordover langs Moelv. Det kriblet litt i magen, da undertegnede ikke har noe særlig erfaring i elvepadling. Torleiv er en gammel rev i gamet, og sa at dette var stort sett helt flatt. Han fikk nesten rett...

Ved stedet vi skulle sette ut viste GPSen 9.2 kilometer til mål ved E18. Da tvilte jeg ganske mye på de drøye to timene Torleiv hadde snakket om, men humøret var fremdeles på topp. Vi fikk på oss varme klær (våtdrakter), og gjorde klar for sjøsetting.

Torleiv er bestandig klar for avanserte sjøsettinger. Han fant fort en skråbakke på et par meter, der han kunne få litt fart.

Skogen viste seg i mørk høstskrud, og det skal ikke stikkes under en stol at vi lyste godt opp i terrenget. Men, som de sier på Solo-reklamen: "Gult er kult!"

Etter litt om og men kom også jeg meg ned i elvekajakken. Spruttrekket har en litt annen patent enn på havkajakken, og er ikke så lett å få på plass. Men, etter litt prøving og feiling var Adrenaline og jeg klar for Moelva også. Adrenaline er altså navnet på elvekajakken til undertegnede, og også opphavet til navnet på dette nettstedet.

Mens jeg strevde med spruttrekket hadde Torleiv allerede tatt fart, og rutsjet ut i Moelv. Det gikk bra denne gangen også...

Undertegnede fulgte etter, men må nok innrømme at startpunktet var betraktelig lenger ned i skråningen. Ærlig talt var det vel nesten med tuppen uti Moelv...

En jevn strøm førte oss sørover, og det var store muligheter til å nyte naturen. Like etter start kom vi frem til et flott sted. Store steiner på hver siden, og tung granskog. Bildet her ble altfor mørkt, men det var flott stemning her.

Flere steder nedover elven kom vi til trefall. Da var det ut av kajakken, og så dra den forbi. Noen ganger gikk det med litt god fart å komme over treet, men ikke alltid.

Dette bringer meg naturlig over på noe som ikke er fullt så lurt. Jeg klarte nemlig å tippe under et trefall to ganger. Det skjedde like plutselig hver gang, og hvis jeg har forstått rett var det fordi jeg ikke slapp strømmen til under kajakken. Jeg lente meg rett og slett feil vei. Resultatet var en kjapp velt, og våtdrakten fikk oppfylt sin funksjon. Dessuten fikk jeg kjørt noen "SATS-alike-øvelser", da en kajakk full med vann er relativt tung å dra opp på land.

Heldigvis holdt jeg hodet kaldt ved begge rundturene (det var ikke spesielt vanskelig - da vanntemperaturen på denne tiden av året ikke er så mye å skryte av). Om jeg lærte noe av det er litt usikkert - kanskje i teorien?

Trefallene må jo kunne brukes til noe morsomt tenkte Torleiv, og ved neste bæring skulle han starte i treet. Litt kronglete å få balansert opp båten, men ettersom jeg skjønte var dette en ny opplevelse for ham.

Til tider var det vel mye padling, og etter et par timer kjente jeg fysikken slantre. Da var vi fremdeles bare halvveis på GPSen. Moelv går nemlig ikke 9.2 kilometer rett frem. Den slynger seg fram og tilbake som en slalåmbakke, og utmålt distanse må ha vært nesten det dobbelte. Litt kaldt ble det også etter hvert. Verst var det egentlig å få på spruttrekket hver gang vi måtte forbi et trefall, eller går forbi et stryk.

Det var tilsammen fire større stryk i Moelv denne dagen. Jeg gikk alle fire, mens Torleiv tok sjansen i to av dem. Fordelen med å gå rundt sånne stryk er at en blir varm. Å dra en elvekajakk med 10-15 liter vann gjennom kratttskog i kupert terreng er en utfordring...

En annen fordel med å dra kajakken forbi er muligheten til å ta bilder av de som ikke feiger ut. Bildet til høyre er resultatet av en slik strategi. Her er Torleiv på vei ut i et stryk jeg ikke engang vurderte å padle...

Den siste timen ned mot E18 var ganske lang, men da blir det jo desto bedre å komme frem. I sånne tilfeller er det greit med en bensinstasjon rett ved der kajakkene dras på land...

Tips: Moelv er stort sett lettpadlet, men den har sjelden stor vannføring. Det ligger en del trær over elven, men det er sjelden vanskelig å forsere disse ved å dra kajakken rundt, eller ta fart å kjøre over. To steder var det så vanskelig å padle at også Torleiv dro kajakken forbi. Derfor bør du være litt obs hvis du ikke er helt proff. Men, i det store og hele er Moelv en fin naturopplevelse, og godt egnet for nybegynnere. Hvis du ikke er i knakende god form (slik som undertegnede), kan det være en ide å starte litt lenger sør enn det vi gjorde...

Denne historien ble lagt på adrenaline.no 3.12.2000,
men turen ble foretatt 20.10.2000