T/R Korsvik siste dag i nov 2000

Høsten i år har vært preget av MYE nedbør og dårlig vær. Dagene er korte og mørke, men sjelden kan en oppleve så mye forskjellig lys som sent på høsten. Turen til Korsvik dagen før H&M dama slår ut i full blomst, var et godt eksempel på dette.

Tekst: Lars
Foto: Lars og MoNo

Vinden var denne dagen fra nordvest, og det var veldig stille og fint ved kajakklubbens lokaler. Jeg var ikke vanskelig å overtale for en tur østover, selv om jeg kan ha litt angst noen ganger for utløpet av Otra (se "Rundt Gamleø i mye vær").

Riktignok var det litt småskummelt ved utløpet denne gangen også, men litt lemster i rumpeballene kom jeg over denne gangen også. MoNo bare duvet i bølgene, og opptrådte helt profesjonelt og rolig. Begynner å lure på om ikke min kajakk trenger litt ballast. Den er nesten 6 meter lang, og tar 150 kilo i tillegg til padleren. Vanligvis har jeg bare en vanntett pose med tøy bak, men tror snart jeg må eksperimentere med litt sandsekker for å øke stabiliteten. Nå skal det sies at undertegnede har kraftige lår og "sete", men det er likevel langt igjen til å fylle opp 150 kg med ballast! :)

Vi fortsatte videre mot Bertesbukta, og krysset Topdalsfjorden ved Gleodden. Til høyre hadde vi et fantastisk lys. Sola kom i striper gjennom skyene. Kameraet var på vei frem, men da slo rumpa seg helt vill i bølgene. Resultatet ble ingen bilder, og full konsentrasjon til vi kom i le av Smedholmen. Her snek jeg meg fram med kameraet, og det er Smedholmen som vises til venstre på bildet til høyre. Lyset er ikke så fint lenger, men du skjønner antagelig hva jeg mener.

Bildet ble tatt i brøkdelen av et sekund, da kajakken hele tiden truet med å forsvinne inn på svaberget i vinden. Å få kajakken til å ligge med snuta mot vinden helt av seg selv er ikke mulig. Så vet du det...

Padlerute:
Fra Kajakklubben, over Otra til Gleodden. Krysse over Topdalsfjorden, og videre på innsiden av Lyngø. Surre litt rundt øyene sør for Rosenlund. Krysse ut til Prestø. Så inn i lagunen mellom Prestø og Sjursø, før kursen settes mot sørspissen av Odderøya. Tilbake til Kajakklubben.

Distanse:
5,32 nautiske mil

Bak Smedholmen kikket jeg over mot MoNo, og da var lyset blitt helt annerledes. Den karakteristiske blåfargen vi har om høsten, rammet inn den hvite kajakken til MoNo. Varoddbrua kan skimtes i bakgrunnen.

Det var deilig å komme i ly for vinden, og vi tok en fortjent drikkepause her. Området mellom Smedholmen og Lyngø er mye brukt om sommeren, men i dag var det helt stille her. Kanskje ikke så veldig rart, vanntemperaturen er så som så i november - selv i Kristiansand.

Jeg tenker tilbake på hyggelige turer hit med sjekta om sommeren. Yrende badeliv, solbrun hud og lette klær. Hver årstid har sin sjarm egentlig. Nå er vi helt alene, og det er bra. Kulda er ikke fullt så bra, men det finnes jo klær. Både MoNo og jeg er kledd etter forholdene. Se forøvrig egen sak om "Klær til vinterpadling".

Vi padler videre mot Korsvik, og er vitne til noen utrolige lysspill mellom hav og himmel. Sola, som vi ikke har sett altfor ofte i høst, titter igjennom stadig vekk.

Fastland og øyer ser helt mørke ut på dennes siste dagen i november. Nå jukser nok kameraet litt, men stemningen er helt riktig gjengitt.

Vi føler oss små der vi padler inne lerretet. På bildet til høyre kan MoNo bare såvidt skimtes mot horisontlinjen. Vi hadde mange pauser der vi bare ble sittende å beundre det vakre lyset denne dagen!

På gamle Jesus-bilder kommer det bestandig lysstråler ned fra skyene. Akkurat slik var det denne dagen også. Bildet er litt for lite til at en ser strålene, men du tar tegninga.

Det er ganske utrolig å se hvordan lyset fra sola sender sine stråler fra himmelen og ned i havet. Det blir til et kunstverk som endres fra sekund til sekund. Her er det bare å nyte mens det er på sitt aller beste. Vi fikk vårt, men Jesus så vi ikke noe til...

Vi fortsatte til øyene sør for Rosenlund, der vi prøvde ut en ny kanal. Det vil si, MoNo prøvde ut. Jeg synes det så altfor smalt ut, og da kan godt han prøve først. Han er tross alt best til å padle... Det viste seg at det var for smalt, og han måtte bakke ut igjen. Imens hadde jeg padlet rundt den vesle øya. Disse øyene har ikke noe navn på sjøkartet, men når disse er passert har du Korsvik rett inn til babord.

Vi fortsatte ikke inn til Korsvik, selv om kanskje MoNo følte en viss dragning mot den andre kvinnen i sitt liv - seilbåten. Den ligger i opplag der inne for vinteren.

I stedet fortsatte vi tilbake rundt den vesle øya - samme vei som vi kom. Det er ganske smalt her, og svært idyllisk med havkajkk.

Etter litt vasing med kameraet mistet jeg det i vannet. Det er ikke første gangen, og nok en gang viste det seg å være vanntett! Ikke nok med det - produsenten har laget det flytende, så en kan bare fiske det opp med åra! :)

På vei vekk fra øyene fikk vi vinden i mot, og det blir mer behagelig å padle. Da tenker jeg på bølgene, for det blir jo ikke akkurat varmere med motvind. Men, som sagt - her var det ikke noe i veien med bekledningen!

Så setter vi kursen mot Prestø. Dette er et flott friluftsområde om sommeren. Mellom Prestø og Sjursø er det en kjempeflott lagune. Jeg har såvidt vært innom der med båt, og vi skal nå gå skikkelig til verks.

Inne i lagunen er det atter vindstille, og jeg funderer på å ta på hansker før siste kryssing tilbake til klubben. Men, begeistret over at MoNo finner en smal kanal ut mellom øyene glemmer jeg hanskene. I stedet kommer vi ut på andre siden av øyene, og ser mot byen og Odderøya.

Vi diskuterer litt fram og tilbake om veivvalg tilbake. Jeg er som vanlig den mest pinglete, og har mest lyst på å gå mest langs land. MoNo er den store havkrysser, og mener vi bare kan gå rett på sørspissen av Odderøya. Vinden har løyet litt, og vi får bølgene i fin vinkel ved MoNos alternativ. Bølgene fra Otra ser heller ikke så verst ut så langt ute. Derfor lar jeg meg overtale.

Jeg angrer ikke. Praten går lett, men etterhvert angrer jeg litt på at det ikke ble dratt på hansker da vi lå stille til. Nå tør jeg ikke slutte å padle. Vinden kjøler fort ned hendene, men jeg har grei kontroll.

Nesten framme ved Odderøya padler vi i en flott solnedgang. MoNo har kameraet, og fanger meg i det jeg er på vei inn i lyset. Bølgene fra Otra er ganske riktig små så langt ute. Men, det er viktig å huske på at dette ikke gjelder bestandig. Ved rette vindforhold merkes Otra helt ut til Oksøy, så denne må vurderes i hvert enkelt tilfelle! Det får være dagens lille advarsel.

Vi kommer fram til Odderøya, og følelsen kommer atter fram til fingrene.

Solen er nesten forsvunnet, og et vakkert blått lys senker jeg over hav, land, padlere og himmel.

På østsiden av Odderøya er det en flott kanal. Her er det usjenert og fint om sommeren. Vi padler inn for å få litt og drikke.

MoNo ligger foran, og tar et svært vellykket "drikke litt etter langt kryss bilde". I bakgrunnen kan man skimte Dvergsø.

Etterpå gjør vi unna siste strekket forbi Bendiktsbukta, og kommer inn til Kajakklubben sin brygge. Sjelden har vi opplevd så mye forskjellig lys på en padletur. Mettet på inntrykk gjør det seg godt med en god og varm dusj!

Tips: Turen er lettpadlet i fint vær, men vær obs på at Otra kan være ekkel å forsere. Dette gjelder spesielt ved sørlig og sørøstlige vinder.

Denne historien ble lagt ut på adrenaline.no 13.12.2000