Klatring
Urdenosiekspedisjonen 2010

I sommer tok en gjeng fra Kristiansand seg inn til et fantastisk klatreområde med kano og kajakk. Området ligger mellom Valle og Dalen i Telemark. Da det er et stykke padling før selve klatringen var det klart for mange nye bestigninger. Været viste seg fra sin beste side, og adrenaline.no har fått lov til å legge ut en dagbok med bilder, og dette kan kanskje kan friste andre med et besøk også? Vi synes i alle fall det er kjekt at det stadig kommer inn påminnelser om hva slags turperler som finnes her i Sør-Norge!

AvLinett Eriksen og Nils Rune Birkeland

Kort oppsummert:

Søndag:
Innpadling til campingøya ca midtveis på Folurdvatnet. Flott beliggende mist mellom kneisende Spafjell (1468 moh) i syd og ruvende Urdenosi (1521 moh) i nord. Vannspeilet ligger på 800 moh, noe som forteller litt om dimensjonene i dette landskapet. Veggene reiser seg rett opp fra vannet. En liten rekongnoseringstur innover til utløpet av "Gosendalen" ble det også tid til før kvelden senket seg.

Mandag:
Elektrisk stemning i leiren, det er som å være "kid in the candyshop" vanskelig å velge - det er linjer og himmelstrebende riss overalt! Valget falt til slutt på en mindre vegg - dvs. "mindre" i dette storflotte selskapet betyr "bare" ca 300 meter med klatring. Resultatet ble to flotte ruter av hendholdsvis grad 5+ og 7-. Den første gikk opp gjennom et kjempedieder med perfekte riss på blankskurt fjell. selve hoveddiederet gav to fulle 60m taulengder med fabelaktig vedvarende klatring. Den andre bød oss "god sport" som det heter. Linett tok den skarpe enden først og ledet oss opp mot formasjonen som vi døpte til "Black tower" en kneisende pillar på 15 meter limt rett på veggen. Enda mer frsitende var risset til høyre for denne formasjonen som følgelig ble krukset på ruta. Blank vegg + ett renskårent riss i granitten som leder opp til et hengende knottesva uten sikring (skrekksvaet) gjør dette til en taulengde vi sent vil glemme. Adam ledet oss så videre inn i solnedgangen gjennom renskråne men litt gressbevokste dierderformasjoner. Returen til leiren ble sen. Ført rundt midnatt kunne middagen inntas og trette legemer få velfortjent hvile i horisontalen.

Tirsdag:
Blikkstille vann, fjell som speiler seg i det klareste fjellvann vi noensinne har sett: Man ser lett bunn på 20 meters dyp. I dag skulle selve sydstupet på Urdenosi betvinges. Kort padletur fra leiren før bare fem minutters anmars - og så er vi i gang: Renskårne riss på blankskurte sva blir etter litt rådslagning solert (introsvaet ca grad 3 byr på ca 200 meters fabelaktig klatreklyving) etter dette starter selve hovedveggen. Skal spare leseren for detaljer her - 10 taulengder i perfekte formasjoner pop til grad 6+ leder i løpet av de 8 neste timene taulaget til topps. Linjen er rett opp (direttissima som det heter) og alle taulengdene unntatt den fjerde og den siste taulengden er fulle 60 meter. Med introsvaet blir det totalt over 700 meter med klatring! På toppen stod det en reinsbukk og ventet da vi veltet oss over kanten - skvetten var den heller ikke - og Nils Rune som var tjoret fast da han skulle sikre de to andre opp var en stund engstelig for at dyret skulle gå til angrep. Heldigvis ville bukken bare bli tatt bilde av, så når Linett hadde knipset den, tok den høflig avskjed med forsamlingen og tuslet innover heiene. Returen var en lang affære, og laget var også seint nede i leiren denne kvelden. Middag og bål ble det dog før midnatt denne gangen.

Onsdag:
Retur i strålende vær, nesten for varmt der vi først padlet 5 kilometer, bar utstyr og vanngående farkoster 2 km over land før ytterligere 6 km padling bragte oss tilbake til bilen og sivilisasjonens gleder i form av statoilboller og fløteis på Rysstad.

Hilsen
Nils Rune og Linett

Denne dagboken ble publisert på adrenaline.no 17. august 2010.