ISKLATRING I SETESDALEN
Snadderloff og korte anmarsjer

La det være sagt med en gang: Dette eposet er først og fremst en hyllest til snadderloffen. At Setesdal, isklatring og snadderloff danner en hellig trenighet som muliggjør menneskelig lykke og velvære, er for den innvidde et av tilværelsens mest grunnleggende aksiomer. Ja, for isklatreren en sannhet like så grunnleggende som vissheten om at Guds største gave til menneskene (ved siden av frelsen naturligvis) er Black Diamonds 17 cm isskruer.

Av Nils Rune

SNADDERLOFFEN
Isklatring i Setesdal er synonymt med snadderloff. Et tettsted som heter Evje, 6 mil nord for provinshovedstaden Kr.sand er kilde til dette unike næringsemnet som går for å være blant mennsekehetens største gastronomiske landevinninger. Hva som er grunnen til at det nettopp var her det startet, i et bygd på 5000 innbyggere der halvparten av befolkningen er kvisete militærrekrutter, skal forfatteren ikke gjøre noe stort nummer av, dette bør være et spørsmål for sosialantropologene.

Vel, stedet heter "Tip Top", og befinner seg i hovedgata (forøvrig den eneste gata) i det nevnte tettsted. Næringsmiddelet leveres i to utgaver: Snadderloff vanlig (kjøttdeig), og snadderloff med bacon. Å gi seg inn på en nærmere beskrivelse av de øvrige ingrediensene i produktet, vil nærmest bli som blasfemi å betrakte. Den fullstendige oppskriften er selvsagt streng hemmelig, samtidig som helheten i dette gastronomiske nirvana er noe langt mer enn summen av enkeltdelene.

Hvorvidt snadderloffen skal fortæres med eller uten ketchup, strides de lærde (les:betjeningen og et tilfeldig, representativt utvalg av lokalbefolkningen) om. De eldre, konservative foretrekker å nyte snadderloffen in natura, men unge, progressive krefter tar til orde for forsiktig eksperimentering med rødt flaskefyll - fortrinnsvis to behandlinger i lengderetningen. Ja, de mest ytterliggående misjonerer også ivrig for salsaketchupens velsignelser. Forfatteren skal ikke ta noe standpunkt i denne grunnleggende prinsipielle debatten, men kan forsøksvis anbefale følgende løsning for uinvidde: Halve snadderloffen gis to ketchup-behandlinger i lengderetningen, ev ¼ salsa ¼ vanlig, mens resten av produktet beholdes in natura. Med dette viser man et sant diplomatisk sinnelag, samtidig som man får med seg det beste fra de ulike fraksjoner.

ISKLATRING I SETESDALEN
Selv om dette selvsagt er veldig sekundært i forhold til snadderloffen, har Setesdalen fra tid til annen kunnet oppvise en uhørt mengde klatrebar is i alle vinkler, høyder og vanskelighetsgrader. Enkelte forstå-seg-påere mener faktisk at Hemsedal bare er anmarsjen i sammenlikning, ja endog at Hemsedal bare er anmarsj - forstå det den som kan. I alle fall er mye av den klatrbare isen i Setesdal svært lett tilgjengelig, kun få minutter fra kjørbar vei og varm bil.

Når det gjelder klatrehistorikk er opplysningene sparsommelige. Det har vært klatret is siden slutten av 1970-årene. Stort sett er det engelskmenn med tilknytning til millitære elitestyrker som har vært aktive. Av enkeltpresoner utenfor dette miljøet oppgis Len Atkinson, Ørjan Jensen, Markus Landrø og Erik Aune som pionerer. Fjorårets kalde og snøfattige vinter gav mulighet til en ny oppblomstring i aktiviteten. Blant annet ble den sagnomsuste Reiårsfossen repetert av to taulag.

GRADERINGER
Da det ikke eksisterer noen normgivende skala for gradering av norsk is, er det vanskelig å gi et korrekt uttrykk for hvor krevende de ulike isrutene er. Opplysninger om vanskegrad vil i denne artikkelen gis etter "Setesdals-normen" (S-N) . Ideen til denne ble unnfanget i et visjonær øyeblikk under fortæring av dobbel dose av vårt alles kjære sakrament.

S-N er en åpen numerisk skala der to av dalens fosseruter danner referansepunkter ved at disse tildeles en bestemt poengverdi. Graden er selvsagt gitt ut i fra det gunstigst mulige veivalg. I dette systemet gis Reiårsfossen poengverdi 5, mens Heisfossen gis poengverdi 2.

DE TRE BUKKENE BRUSE
I området rundt Ose, lengst nord i Byglandsfjorden, ligger tre av distriktets mest populære fosser: Heisfossen, Heddersvikfossen og Reiårsfossen gir, i nevnte rekkefølge, en veldig fin progresjon. Alle disse fossene er godt synlige landskapselementer.

HEISFOSSEN:
Poengverdi 2.
Danner som nevnt utgangspunkt for graderingsskalaen. 2-4 taulengder, avhengig av veivalg. Karakteristikk: Variert, lett klatring med mange lekemuligheter - fin introfoss. Vestvendt.

HEDDERSVIKFOSSEN:
Poengverdi 3.
Storebror til HeisfossenLigger på Østsiden av Åraksfjorden, mellom Ose og Åraksbø. Karakteristikk: Imponerende, bratt midtparti, ellers slak is med små opptak og platåer. 2-6 taulengder, avhengig av sikringsvilje. OBS: Sydvestvendt!

REIÅRSFOSSEN:
Poengverdi 5.
The Boss ! Setesdalens mest kjente og imponerende foss. Karakteristikk: Tøff på avstand. Viser seg mere medgjørlig ved nærmere øyesyn. Vil likevel alltid være en mere seriøs affære grunnet stor vannføring og ujevn tilfrysing. Forholdene bør vurderes nøye! 5-6 taulengder, der de to første er de bratteste og mest utsatte. Storslått tur. Østvendt.

VESTSIDEN
På vestsiden av Byglandsfjorden, syd for "Storstraumen", finnes det flere fosser og vannsig som gir muligheter. De mest framtredende er:

KVITFLOGET:
Poengverdi 4.
(N.R.Birkeland/G.Westermann 97) Fossen ligger ca 3 km syd for Storstaumen (skilt Frøyrak). Karakteristikk: Jevnt skrånende isfelt uten store hyller eller platåer. Fin og jevn klatring på 50-75° is. 3 taulengder. Kan forlenges med 3-4 taulengder i "juvet" som danner fortsettelsen av fossen.. Retur: 3 rapeller nord for fossen. Østvendt.

RYSEFOSSEN:
The great Challenge. Dette er ikke første fossen en bør prøve seg på. Selve hovedfallet danner en ca 100 m høy tilnærmet frittstående, loddrett søyle!

LIGHTUTGAVEN:
Poengverdi 6.
(N.R.Birkeland/T. Nordgaarden 97) Gir overkommelig, men vedvarende klatring på 60-90° is. Anbefales. Øst-sydøstvendt.

BYKLESTIGEN
Syd for bykle sentrum, men nor for tunnellene ved selve "stigen". Her ligger det, rett ved veien, en mye brukt foss. Isen er svært brei i bunnpartiet, og gir store lekemuligheter. Poengverdi: Ukjent - mange varianter mulig. 3 - 4 taulengder. Vestvendt.

ANDRE MULIGHETER
Det som til nå er nevnt er kun å anse som smakebiter fra en variert og rikholdig meny. Ennå er ikke steder som "Sølvveggen", "Rustefjell", "Rysstad", "Besteland" og "Fånefjell" målt opp og naglet til papiret. Opplysninger mangler. Stort sett er dette urørt land, og pioneren med mot i brystet, kanskje ikke så mye vett i pannen, men mye stål i sele, ben og armer går her til dekket bord. Men, ikke si det til noen da vel.


Artikkelen ble publisert på adrenaline.no 30.3.2001, men er tidligere publisert i
Norsk Klatring nr. 22 - desember 1997

 Denne artikkelen ble første gang publisert i Norsk Klatring nr 22 - desember 1997